Rettslige aspekter ved grov utnyttelse av personers arbeidskraft

Abstract

Moderne arbeidskraftsutnyttelse kjennetegnes ofte av bakenforliggende vinnings- og eiermotiver. Det er først og fremst i jordbrukssektoren, byggebransjen, verkstedsindustrien, restaurantbransjen og tekstilbransjen at grov utnyttelse av arbeidskraft forekommer. ILO anslår at 12,3 millioner mennesker kan være utsatt for tvangsarbeid på verdensbasis. Av disse er 2,4 millioner ofre for menneskehandel. Straffeloven § 224 første ledd bokstav b oppstiller et individuelt straffansvar for den som er ansvarlig for eller medvirker til menneskehandel med tvangsarbeid som formål. Vi vil i oppgaven diskutere denne bestemmelsen. Videre vil vi diskutere regjeringens tiltak mot menneskehandel. Det vil kunne være gråsoner mellom det som er tvangsarbeid og det som er dårlige arbeidsforhold. Det har i flere år pågått en debatt omkring fenomenet ”sosial dumping”. Vi vil se nærmere på noen av regjeringens tiltak mot sosial dumping og gi noen rettspolitiske betraktninger i tilknytning til dette. EU-retten vil kunne medføre begrensninger på hvilke tiltak norske myndigheter kan iverksette mot sosial dumping. EU-retten kan dermed hindre en effektiv bekjempelse av sosial dumping. Vi vil blant annet vurdere allmenngjøringsordningens forhold til EU/EØS-retten. Oppgaven vil også omhandle noen problemstillinger knyttet til arbeidsinnvandring til Norge. Vi vil vise en kobling mellom grov utnyttelse av personers arbeidskraft og illegalt arbeid. Vi vil i denne sammenheng se nærmere på hvilke konsekvenser det får dersom en arbeidstaker som arbeider illegalt, utsettes for en arbeidsulykke.