Patologisk forøkt muskeltonus. Fysioterapeuters refleksjoner og erfaringer fra klinisk praksis.

Abstract

Personer med skader/sykdommer i CNS er en stor pasientgruppe, hvor patologisk forøkt tonus ses hyppig og er en utfordring for gjenvinning av funksjon. Det er ikke konsensus i faglitteraturen om begreper for økt muskeltonus, og det er mangelfull kunnskap om fysioterapeuters forståelse av fenomenene og betydning for klinisk praksis.

Hensikten med denne studien er å utvide kunnskapsbasen i nevrologisk fysioterapi gjennom forskningsspørsmålet; hvilke erfaringer har fysioterapeuter med pasienter som har patologisk forøkt tonus etter sykdom/skade i CNS og hvilke refleksjoner gjør de seg med tanke på valg og vurderinger i klinisk praksis.

Studien har en fenomenologisk hermeneutisk forankring og semistrukturerte forskningsintervju er utført med tre fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten. Materialet har gjennomgått systematisk tekstkondensering og er drøftet i lys av aktuell litteratur.

Innsiktene kom frem gjennom følgende tre kategorier: «Patologisk forøkt muskeltonus –om vekting og avdekking», «Helhet og del i handling», «Sekkebetegnelse: om begrepsbruk og kommunikasjon». Funn i denne studien peker mot at avdekking av patologisk forøkt muskeltonus foregår gjennom standardisert testing, «hands-on», palpasjon og «pattern recognition». Hvilke begreper som brukes for å beskrive en tonusøkning synes å være av mindre betydning for behandlingstiltak, da tiltak rettes mot de funksjonelle utfall av tonusøkningen. Derimot er de kliniske valgene basert på en kunnskap om tonusøkningens bakenforliggende årsakssammenhenger og en evne til å identifisere hvordan dette påvirker pasientens bevegelsesfunksjon. Tendensen i materialet viser at direkte og indirekte tiltak rettes mot perifer utløst tonusøkning, mens indirekte tiltak som bedring av motorisk kontroll rettes mot tonusøkning utløst av forstyrrelse i efferente signaler. Begrepet spastisitet blir brukt med ulikt meningsinnhold, og det fremkommer at dette skaper utfordringer i det å skape en felles plattform for kommunikasjon i den kliniske hverdagen. Det synes å være et behov for at videre forskning innenfor feltet spesifiserer hvilket uttrykk for økt muskeltonus som studeres ut fra patofysiologi og manifestasjon, hvor teknikker og intervensjoner er rettet mot de ulike systemers gjensidige samspill. Nøkkelord: patologisk forøkt muskeltonus, spastisitet, nevrologisk fysioterapi, kliniske resonneringsteorier og kunnskapsbasert praksis.