Når legen blir i tvil. Et observasjonsstudie

Abstract

Bakgrunn: Det å jobbe som allmennlege er et yrke som sjeldent tillater en å sette to strek under svaret. Ofte er man nødt til å støtte seg til generell statistikk og erfaringsbasert kunnskap der man gjerne skulle hatt garantier og sikkerhet. Denne oppgaven tar for seg tvil og usikkerhet hos allmennlegen med hovedfokus på konsultasjoner som omhandler sykemelding. Da tvil og håndtering av tvilstilfeller er tema som i liten eller ingen grad blir tatt opp i løpet av studiet, og som det er relativt lite forskning på, ønsker jeg med denne oppgaven å se på faktorer som kan gi tvil hos allmennlegen i forbindelse med sykemelding og hvordan denne usikkerheten håndterers. Problemstilling: Under problemstillingen: ”Legens usikkerhet i møte med sykemelding – hvordan oppstår denne tvilen og hvordan håndteres den?”. Har jeg prøvd å se nærmere på konsultasjoner hvor det blir reist spørsmål om sykemelding. Hva utløser usikkerheten i slike sammenhenger? Og hvordan håndterer allmennleger usikkerhet knyttet til konsultasjoner hvor pasienter ønsker eller trenger sykemelding? Metode: Denne oppgaven er blitt utført som en kvalitativ studie hvor jeg har benyttet observasjonsskjema og semistrukturerte intervjuer. Undersøkelsene er gjennomført ved et legesenter i Nord-Norge. 8 leger har vært intervjuet og observert under pasientkonsultasjoner. Legene som er inkludert i denne undersøkelsen har ulik erfaring, kjønn og alder. Resultater: 70 prosent av legenes usikkerhet var knyttet til diagnostisk usikkerhet, mens kun 4 prosent skyldtes kommunikativ usikkerhet. Dette bekreftes gjennom intervju. For å håndtere denne usikkerheten ble videre henvisning og diskutere med kollega hyppigst benyttet med 12 prosent hver, ingen tiltak ble iverksatt i hele 58 prosent av tilfellene. 83 prosent av pasientene uttrykte et klart ønske om sykemelding, dette tallet ble nyansert gjennom intervjuene med de aktuelle legene. Og jobbrelatert funksjonsfravær dominerte med 63 prosent, dette strider mot tidligere funn. Flertallet av konsultasjonene endte i ny sykemelding eller videreføring av eksisterende sykemelding med 39 prosent hver. Kun 4 prosent endte i gradert sykemelding og 0 prosent i avventende sykemelding. Selv om de fleste legene innrømte å ha lært om tiltak for å begrense sykemelding ble kun et fåtall av disse benyttet. Konklusjon: Usikkerheten knyttet til konsultasjoner omhandlende sykemelding viste seg hovedsakelig å dreie seg om diagnosesetting. Tallmessig understrekes dette gjennom det faktum at 70 prosent av den observerte usikkerheten var knyttet til diagnostisk usikkerhet. Få tiltak ble iverksatt for å håndtere usikkerheten. Hele 58 prosent av usikkerheten ble ikke håndtert gjennom noen tiltak. De fleste pasientene uttrykte et klart ønske sykemelding, noe som gjenspeiles i at hele 83 prosent av pasientkonsultasjonene inneholdt en pasient som uttrykte ønske om sykemelding. Mine funn viser at det er jobbrelatert funksjonsfravær som er hyppigst med hele 63 prosent. Selv om min undersøkelse har avdekket at det er diagnostisk usikkerhet som er mest fremtredende i sykemeldingskonsultasjoner i allmennpraksis er det nødvendig med mer forskning på temaet for å få kartlagt hvorvidt det finnes effektive metoder å håndtere usikkerhet på, og hvordan man best mulig kan redusere sykefraværet.