Traumeforskning i Norden de siste 20 år. En systematisk litteraturgjennomgang

Abstract

Bakgrunn og formål Alvorlige hendelser er over hele verden en viktig årsak til død hos personer under 45 år. Mortalitet etter alvorlige traumer er høy. De nordiske landene skiller seg fra resten av verden med sitt kalde klima og store avstand. I tillegg er tettheten av store sykehus lav. Det har vært poengtert fra forskere og fagmiljø at behovet for forskning innenfor fagområdet traumatologi er mangelfull, og at mer forskning kreves. Vi ønsket å undersøke og beskrive forskningen som er utført i traumatologisk sammenheng i de nordiske land fra 1995 og fram til i dag. Materiale og metode I samarbeid med erfaren bibliotekar utførte vi et systematisk søk i alle relevante databaser for traumeforskning i Norden i perioden 1995 og til dagens dato. Etter fjerning av duplikater ble 5117 artikler screenet på tittel og abstrakt i forhold til definerte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Etter fulltekstvurdering ble 844 artikler inkludert, og variabler registrert. Det ble registrert variabler for årstall, land, behandlingskjede, skadetype og forskningsdesign. Resultater I observasjonsperioden er det registrert en jevn økning i antall publikasjoner. Fordelingen av publikasjoner er relativt lik mellom Norge, Sverige og Danmark. Finland og i særdeleshet Island publiserer mindre. Man finner en overvekt av kohort-studier i materialet, mens det foreligger svært få randomiserte kontrollerte studier. Studier av de ulike behandlingsleddene domineres av epidemiologiske studier, mens andre ledd er mindre beskrevet. Av de andre leddene i behandlingskjeden er prehospital forskning utført omtrent tre ganger hyppigere enn forskning på andre ledd i kjeden. Konklusjon Oppgaven har pekt ut områder innenfor traumatologien som er mangelfullt beskrevet. Dette dreier seg i hovedsak om forskning på isolerte alvorlige skader i traumesammenheng. Det er identifisert lite forskning på hva som skjer med traumepasienten ved overføring til ordinær sengepost i sykehuset. Det er av interesse å sammenholde funnene med internasjonal forskning, da man kan tenke seg at de identifiserte manglene dekkes opp av internasjonal forskning der overføringsverdien av funnene er stor.