Implementering og evaluering av Tidlig Identifisering av Livstruende Tilstander ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Abstract

Innledning: Bruk av skåringsystemer basert på derangering av vitale parametere bidrar til identifisering av pasienter i klinisk forverring i en tidlig fase. I 2015 besluttet Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) å innføre tidlig varsel-systemet Tidlig Identifisering av Livstruende Tilstander (TILT). Målet med denne studien var å kvalitetssikre implementeringen og evaluere bruk av TILT ved UNN, og dernest se på om det var en sammenheng mellom høy TILT-skår og overflytning til intensivavdelingen. Metode: Sengepostene fikk undervisning før oppstart. Etterlevelse av implementering ble undersøkt ved gjennomgang av observasjonskurver for én måned, hvor dokumentasjon av vitale parametere ble samlet inn og det ble undersøkt hvor mange som hadde høy skår (>3). Journalen til alle som ble innlagt intensiv etter å ha vært i akuttmottak eller sengepost der man benyttet TILT i perioden 01.01.17-30.06.17 ble gjennomgått, TILT-skår siste 24 timer før overflytning til intensiv ble notert. Pasienter ble selektert etter forhåndsdefinerte eksklusjonskriterier. Det ble samlet inn data om hvor pasientene ble overflyttet til intensiv fra, samt årsak til intensivoverflytning. Et spørreskjema ble utlevert til leger og sykepleiere for å kvalitativt måle opplevelse av økt fokus på klinisk forverring og tydeligere kommunikasjon etter innføring. Resultat: Alle sengeposter ved UNN har tatt i bruk TILT. Det har blitt holdt 30 undervisninger. Observasjonskurver med 4 999 dager med TILT ble gjennomgått. Andelen manglende dokumenterte målinger (<1 per dag) var: respirasjonsfrekvens 4,0%, puls 1,2%, blodtrykk 1,1%, AVPU 5,3%, temperatur 5,0% totalt. I substudien ble 81 pasienter overflyttet til intensivavdelingen ble inkludert, flest fra gastrokirurgisk sengepost (20%). Den hyppigste innleggelsesårsaken var respirasjonssvikt (27%). 51% hadde TILT4 siste 24 timer før overflytning. 187 spørreskjema ble besvart. Sykepleiere opplevde mest økt fokus på klinisk forverring (88% vs. 80%), mens leger opplevde mest bedring av kommunikasjon (88% vs. 70%), etter implementering av TILT. Konklusjon: Implementering av TILT er vellykket med henblikk på gjennomføring av målinger. TILT har liten evne til å diskriminere pasienter som vil kreve intensivinnleggelse, men er lite ressurskrevende og et viktig bidrag til å systematisere målinger av vitale parametere, og kan bidra til å identifisere mange med klinisk forverring. Brukerevaluering er overveiende positiv, men dette krever ytterligere undersøkelse da vår spørreundersøkelse inneholder betydelige metodiske svakheter.