Et litteraturstudium som drøfter bioetiske argumenter for og imot legalisering av CRISPR-metoden for redigering av humane embryo til klinisk bruk

Abstract

Bakgrunn: Formålet er å belyse bioetiske argumenter for og imot legalisering av human kimlinjeredigering (KLR) med bruk av CRISPR-metoden, med fokus på hvordan teknologien vil prege samfunnet som helhet. Materiale og metode: Systematisk litteratursøk i Medline 20.03.2019 som ga 449 resultater. Sorterte artikler på språk, tid, tittel og abstrakt. 48 artikler ble lest i fulltekst og det ble valgt ut 17 artikler som var relevant for oppgaven. Inklusjonskriterier: CRISPR eller annen lignende metode for genredigering og etikk. Eksklusjonskriterier: artikler som ikke omhandlet mennesker eller redigering av human kimlinje og artikler som kun omhandlet «moral enhancement». Det ble skrevet strukturerte sammendrag av de mest relevante artiklene. Resultater: De medisinske fordelene ved legalisering av CRISPR-metoden for redigering av embryo, kimlinjeredigering (KLR), er at sykdom kan kureres eller risiko for sykdom senkes. Dette kan ha positiv innvirkning på enkeltmenneskers liv og samfunnets økonomi. Det er hevdet at KLR er nødvendig for å opprettholde dagens genetiske helse. Det er argumentert for at menneskeheten kan profittere på å forbedre normale trekk, «enhancement». Det hevdes at CRISPR-metoden ikke er så annerledes enn den medisinen vi har i dag. Etiske utfordringer handler om holdninger overfor funksjonshemmede, eugenikk, autonomi, uhensiktsmessig «enhancement» og deontologiske argumenter som omhandler tap av humaniteten og at det «tukles» med naturen. Konklusjon: Det er viktig at leger bevisstgjør seg CRISPR-metoden og dens muligheter, da nettopp leger skal være med å forvalte den nye teknologien. Videre trengs det en diskusjon om etikken ved grunnforskning på human kimlinjeredigering og hvordan eventuell preklinisk forskning skal foregå. Sosioøkonomiske kalkyler må gjennomføres. Sikkerhet og effektivitet ved CRISPR-metoden må bestemmes. Offentlighetens holdninger bør forskes på. Viljen til å kurere sykdom er sterk i våre samfunn. Hvis CRISPR-teknologien legaliseres må vi være bevisst på de eventuelle negative implikasjonene det kan ha på våre samfunn.