Fatigue hos pasienter med systemisk lupus erythematosus (SLE); sammenheng med anticardiolipin antistoffer (aCL).

Abstract

Bakgrunn Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) er en systemisk autoimmun sykdom med et svært heterogent sykdomsbilde. Fatigue er et relativt vanlig og invalidiserende symptom ved SLE. Det er ingen kjent årsak hvorfor noen av pasientene med SLE rammes av fatigue mens andre ikke gjør det. Flere studier har funnet en sammenheng med psykososiale faktorer som angst og depresjon. Det er kontroversielt om sykdomsaktivitet har betydning for fatigue. Formål Formålet med oppgaven er å finne ut om det er forskjell mellom SLE pasienter med fatigue og SLE pasienter uten fatigue. Spesielt vektlegges medikamentell behandling med hydroksyklorokin og antifosfolipidantistoffer; anticardiolipin og β-2-glykoprotein. Materiale og metode: 42 pasienter ble inkludert i studien, datamateriale var samlet inn ved polikliniske konsultasjoner i perioden mai 2014 til november 2016. Inklusjonskriterier: oppfylte ACR97 kriterier og ≥18år. Har sammenlignet utvalgte laboratorieanalyser, spesifikke og kliniske parametere og vanlig behandling ved SLE pasienter med og uten rapportert fatigue. Statistiske analyser som Kji-kvadrat test og uavhengig t-test ble gjennomført ved SPSS v 25. Resultater: 42,9 % av pasientene med SLE rapporterte fatigue. Det var ingen signifikant forskjell i kjønn, alder, sykdomsvarighet eller behandling (inkl HCQ) mellom gruppene (p>0,05). Det var relativt lav sykdomsaktivitet i gruppen, og ingen signifikant forskjell mellom de som opplevde fatigue og ikke (p = 0,581). Det var ingen signifikante forskjeller i biokjemiske prøver undersøkt (p>0,05). Det var signifikant flere som hadde positiv aCL i gruppen med fatigue, og en OR 11,500 for fatigue (KI 95% 1,2 – 105,9). Konklusjon: Vi fant en sammenheng mellom fatigue og aCL, men ingen av de andre undersøkte variablene. Årsakssammenhengen og patofysiologien bak er fremdeles ukjent. Det kreves flere studier for å bekrefte funnene.