Show simple item record

dc.contributor.advisorFundingsrud, Hans Petter
dc.contributor.advisorFlægstad, Trond
dc.contributor.authorOtterlei, Åsa Wilhelmsen
dc.date.accessioned2019-07-10T12:51:50Z
dc.date.available2019-07-10T12:51:50Z
dc.date.issued2019-06-02
dc.description.abstractBakgrunn og formål I 2014-2015 ble CL-teamet etablert ved Barne- og ungdomsklinikken, UNN Tromsø (BUK). Dette avstedkom et skifte i tilnærmingsmetode i møte med barn/unge henvist for langvarig utmattelse, fra biomedisinsk klinisk tilnærming, til biopsykososial klinisk metode (BKM). Formålet er å beskrive hvordan BKM benyttes ved BUK, samt evaluere metoden i lys av deltakernes opplevelser og skoletilstedeværelse før og etter behandling. Metode Som kvalitetssikringsstudie presenteres BKM slik den benyttes på UNN, hvor informasjonen hentes fra journalnotat og beskrivelse fra behandler. Metoden evalueres ved hjelp av spørreskjema med kvalitative og kvantitative spørsmål. Resultatenes signifikans er vurdert ved statistiske tester. Resultater Av 67 aktuelle deltakere ble 39 kontaktet, mens 19 deltok. Flertallet opplevde nytte av utredning og behandling underveis, at behandler tok dem på alvor, samt læring av nyttige mestringsstrategier. Kun én har svart at hun ikke har hatt tilbakefall i ettertid. Spearmans rho viser signifikant sterk korrelasjon mellom de som opplevde å bli tatt på alvor av behandler og de som opplevde 1) at behandlingen underveis var nyttig (0,66), og 2) utredningen som nyttig i ettertid (0,55), samt mellom de som nå tenker at behandlingen var nyttig, og de som har søkt profesjonell hjelp for tilbakefall (0,59). Signifikant negativ korrelasjon (-0,72) ses mellom de som nå tenker at utredningen var nyttig, og de som ikke tilegnet seg mestringsstrategier. Gjennomsnittlig skolefravær ved henvisningstidspunkt var 49%, ett år etter møtet med BUK var det 24%. Wilcoxon signed-ranks test viser signifikant skolefraværsreduksjon ett år etter møtet med BUK. Konklusjon Ikke-parametriske statistiske tester viser at gjennomsnittlig skolefraværsreduksjon er signifikant. Som nybrottsarbeid er studien ikke sterk nok til å si noe om effekten av BKM i denne sammenheng. At deltakerne tenderer til å være fornøyde med møtet med BUK og har tilegnet seg mestringsstrategier, tyder imidlertid på at videre forskning på temaet vil være nyttig.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/15744
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Nevrologi: 752en_US
dc.subjectBiopsykososial metodeen_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Pediatri: 760en_US
dc.subjectKronisk utmattelsessyndromen_US
dc.titleBiopsykososial klinisk metode i møte med tenåringsjenter med langvarig utmattelse. En kvalitetssikringsstudie ved Barne- og ungdomsklinikken, UNN Tromsøen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record