’In gille huma’. De tause rommene i samtalen : samiske fortellinger om kreft

Abstract

Dette mastergradsarbeidet handler om hvordan man kan forstå det å ha kreftsykdom ut fra hvordan sykdommen snakkes, eller ikke snakkes om i samiske samfunn. Det er i dagens kreftomsorg et sterkt fokus på å hjelpe de som rammes av kreft til å mestre krisen dette kan oppleves som. Samtale; det å snakke om og sette ord på følelser, tanker og reaksjoner anses som den viktigste metoden i krisebearbeidingen. Men det er ikke like selvsagt for alle å skulle snakke om kreft og følelser knyttet til det. Oppgaven omhandler også møtet mellom det norske helsevesen og samiske kreftpasienter1. Mastergradsoppgaven er en kvalitativ studie, basert på et filosofisk hermeneutisk tilnærming med fokus på forståelse. Empirien bygger på intervjuer med 4 samiske kvinner i 40-60 årene om deres erfaringer med og tanker om det å ha kreft, og måter å snakke om følelser og reaksjoner knyttet til sykdommen på. En av disse kvinnene har selv opplevd kreft, og hun har gitt ut en diktsamling om det å få kreft og behandling for det. Diktsamlingen inngår i kildematerialet. I tillegg er det en forfatter og to helsearbeidere som intervjues om kreft og det å snakke om kreft i samiske samfunn. De ulike kilder som er benyttet gir ulike perspektiv inn mot temaet. Fortellingsperspektivet er gjennomgående i oppgaven. Det å ha kreft og det å snakke, eller ikke snakke om det knyttes til teori av filosofene Hans-Georg Gadamer og Ludwig Wittgenstein, med fokus på forståelse, historiske tradisjoner, språk og livsverden. I tillegg brukes det teori knyttet til sykdomsforståelse i et samisk historisk perspektiv. Målet med oppgaven er å bidra til økt forståelse av hvordan det kan oppleves å ha kreft, ulike måter å forstå sykdommen på og derav ulike måter å snakke om og forholde seg til kreftsykdom i et samisk perspektiv.

Mastergrádabargu cilge mo borasdávdda sáhttá ipmirdit das man olu das hállojuvvo, dahje ii hállojuvvo, sámi servodagas. Dálá borasdávdadikšu geahccala veahkehit sin geat ožžot borasdávdda vai sii nagodivcce hálddašit borasdávdadili mii dovdo dego roassu. Hálešteapmi; hállat dovdduid birra, jurdagiid ja reakšuvnnaid birra lea dálá borasdávdadivššu deháleamos metoda, go lea sáhka roasuid hálddašeamis. Muhto, ii buohkaide leat seammá lunddolaš hállat borasdávdda ja dovdduid birra. Mástergrádabargu cilge dácca dearvvašvuodasuorggi ja sámi borasdávdapasieanttaid gaskavuoda2. Dát lea kvalitatiiva dutkamuš, filosofiija hermeneutihka dutkamuš mii deattuha ipmárdusa. Empiria leat 4 sámi nissona geaid lean jearahallan. Sii leat 40-60 agis. Lean jearran mo sii vásihit ja jurddašit borasdávdda birra, ja mo sii hállet dovdduid ja reakšuvnnaid birra mat bohtet go lea dávda. Ovtta nissonis lea alddis leamaš borasdávda ja lea almmuhan diktagirjji borasdávdda ja borasdávdadivššu birra. Lean geavahan diktagirjji gáldun. Lean jearran ovtta girjecállis ja guokte dearvvašvuodamielbargis mo sámi servodagas hállojuvvo borasdávdda birra. Iešgudetge gálduin leat iešgudetge perspektiivvat dán fáttás. Muitalanperspektiiva lea oidnosis olles barggus. Borasdávda ja dan ahte hállet go olbmot, vai eaigo hála dan birra, cadnojuvvo filosofaid Hans-Georg Gadamer ja Ludwig Wittgenstein teoriijaide, mas ipmárdus, historjjálaš árbevierut, giella ja eallinmáilbmi leat guovddážis. Mun geavahan maid teoriija mii cadno sámi historjjálaš dávdaipmárdussii. Mastergrádabarggu ulbmil lea lasihit olbmuid ipmárdusa das mo lea oažžut borasdávdda, mo sierraláhkái sáhttá ipmirdit dávdda ja dasto mo sierraláhkái hállá dávdda birra ja birge dávddain sámi servodagas.

This Master thesis concerns how to understand having cancer from how the disease is being talked, or not talked about, in Sami societies. It is in Cancer care today strongly emphasized to help those who get cancer to cope with it. Conversation; to talk about it and put word on emotions, thoughts and reactions is considered the most important method to cope with the crisis. But it is not obvious that everybody wants to talk about cancer and feelings related to that. The thesis also concerns the meetings in between the Norwegian Health Care system and Sami Cancer patients3. The thesis is a qualitative study, based on a philosophical hermeneutical approach. The empirical data consists of interviews with 4 Sami women, and is about their experience with and thoughts about having cancer and different ways to talk about feelings and reactions related to the disease. One of these women has experienced having cancer herself, and she has published a collection of poetry about having cancer and receive treatment for that. The collection of poetry is a part of the data material. There is also a poet and two public health workers who are interviewed about cancer and talking about cancer in Sami societies. The different data sources contribute with different perspectives on to the themes. The narrative perspective is a common theme in this thesis. Having Cancer and to talk, or not to talk about it, is understood in relation to theory by the philosophers Hans-Georg Gadamer and Ludwig Wittgenstein. The focus is on understanding, historical traditions, language and the life world. In addition I make use of theory about different ways to understand disease in a historical Sami perspective. The aim with the thesis is to contribute to an increased understanding on how it can feel like to experience having cancer, different ways to understand the disease and out of that, different ways to talk about and act upon having cancer in a Sami perspective.