Sannhetskommisjoner. Om institusjonalisert kunnskap, kritisk distanse og andre antropologiske utfordringer

Abstract

Denne artikkelen ser på noen aspekter av en sannhetskommisjon som er oppnevnt i Norge. Den første delen skisserer bakgrunnen for oppnevnelsen og diskuterer de argumentene som ble fremlagt, supplert med sitater fra en avisdebatt. Den andre delen setter denne debatten inn i en bredere sammenheng av norsk-samiske relasjoner og gir noen eksempler på samisk kommunikasjon om rett til å være forskjellig. Ved bruk av begrepene fordeling (<i>redistribution</i>) og anerkjennelse (<i>recognition</i>) argumenteres det for at refordeling har vært en del av norsk-samiske relasjoner i etterkrigstiden som resultat av fremveksten av en velferdsstat, mens anerkjennelse har vært mer sentralt i samenes rettighetskamp fra 70-årene. Anerkjennelse av språk og kultur vektlegges i sannhetskommisjonens mandat. Avslutningsvis argumenteres det med at nye spørsmål i forhold til fordeling og refordeling er i ferd med å komme opp, ikke i forhold til individuell fattigdom, men i forhold til premissene for beslutninger knyttet til ressursforvaltning. Her blir det stadig flere saker hvor norsk/markedsøkonomisk lønnsomhetsberegning fører til avgjørelser som ikke er i tråd med det samiske samfunnets rettsforståelse. Slike spørsmål berøres i mindre grad av sannhetskommisjonens mandat.

This article looks at some aspects of a truth commission appointed in Norway. The first part outlines the background for the appointment and discusses some of the arguments put forward, supplemented by quotes from the media debate. The second part looks at this debate in a broader context of Norwegian-Sami relations and gives some examples of Sami communication about the right to be different. Using the concepts «redistribution» and «recognition» it is argued that redistribution has been an aspect of Norwegian-Sami relations throughout the post-war period as part of the emergence of a welfare state, while recognition has been a central theme in Sami struggle for rights since the 1970s onwards. By way of conclusion it is suggested that new questions connected with redistribution are coming up, not in relation to individual poverty but in relation to the premises put down for decisions on resource management. New controversies demonstrate that Norwegian and market economic calculations of profitability may lead to decisions that are out of line with Sami sense of justice. Examples are given of questions that to a lesser degree are covered by the mandate of the truth commission.