Teknologi, natur og litteratur: Deiktisk diskurs hos Vetlesen og Borgmann
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/16478Dato
2019-10-15Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Sammendrag
I The Denial of Nature (2015) argumenterer Arne Johan Vetlesen for at litteratur og poesi, av den typen den amerikanske filosofen Albert Borgmann karakteriserer som deiktisk diskurs, fremviser naturens iboende verdi. Ifølge Vetlesen tilbyr deiktisk diskurs en pre-teoretisk tilnærming til naturen som den filosofiske debatten siden kan baseres på. Artikkelen viser at selv om både Vetlesen og Borgmann anser deiktisk diskurs å være et alternativ til en teknologisk forståelse, hvor naturen bare fremstår som et middel til våre mål, er deres syn på hva dette alternativet består i forskjellige. Vi deler Vetlesens bekymring om at miljøetikken står fast i spørsmålet om hvorvidt naturen har iboende verdi og er enig i at Borgmanns tilnærming er et godt alternativ. Vi argumenterer likevel for at deiktisk diskurs ikke viser naturens iboende verdi. Gjennom deiktisk diskurs fremstår naturen snarere som betydningsfull i lys av våre praksiser. In The Denial of Nature (2015), Arne Johan Vetlesen argues that literature and poetry, of the kind the American philosopher Albert Borgmann characterizes as deictic discourse, brings forth nature’s inherent value. According to Vetlesen deictic discourse provides a pre-theoretical approach to nature on which it is possible to base the philosophical debate. The paper argues that even if both Vetlesen and Borgmann see deictic discourse as an alternative to a technologically based view according to which nature merely appears as a means to our ends, they nevertheless differ widely on what this alternative consists in. We share Vetlesen’s concern that environmental ethics has reached a stalemate over whether or not nature has intrinsic value and agree that Borgmann’s approach presents a viable alternative. We nevertheless argue that deictic discourse does not bring forth nature’s intrinsic value. What it brings forth, rather, is nature as it appears from the point of view of certain forms of practices.