Straffer vi av gammel vane, eller? En undersøkende funksjonsanalyse av straffens funksjon i samfunnet.

Abstract

Straff er blitt gitt til alle tider. Begrunnelsene for den har vært mange, og de har vekslet. Noen ganger begrunnes straffen i dens preventive virkning, andre ganger gjenfinnes den i et gjengjeldelsesperspektiv. Oppgaven er et rettssosiologisk skråblikk på straffen gjennom en funksjonsanalyse av straffens funksjon i samfunnet. Straffen undersøkes gjennom flere tilnærminger. Vi gjør et historisk tilbakeblikk på straffens debatt og rettssoiolog Vilhelm Auberts avhandling om straffen sosiale funksjon. Denne debatten har et utspring i filosofiske retninger, slik som utilitaristiske nyttebetraktninger og pliktetisk tenkemåte. Vi undersøker videre straffens manifeste funksjon i straffelovens forarbeider, og ser latente funksjoner ved den gjennom undersøkelser av domstolspraksis. Rettssosiologien møter så naturvitenskapen gjennom nevrovitenskapen. Nevrovitenskapen utfordrer nemlig jussens og samfunnets etablerte sannheter. Rettsvitenskapen tillegger ethvert menneske bestemte egenskaper, hvorpå atferd enten tillates eller forbys. Forutsetningen er altså at vi mennesker til en viss grad har en fri vilje og at vi vil være ansvarlige for våre egne handlinger. For nevrovitenskapen er avvikende atferd og kriminalitet sett på som en funksjon av genetisk arv. Et slikt sprik i vitenskapene skaper utfordringer for hvordan denne forskjellen skal håndteres i møte med strafferetten.