Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorOlsvik, Ørjan
dc.contributor.authorUtsi, Risten Inga
dc.contributor.authorGuttorm, Anne Maret
dc.date.accessioned2008-12-09T13:57:51Z
dc.date.available2008-12-09T13:57:51Z
dc.date.issued2008-09-15
dc.description.abstractHovedgrunnene for valg av tema for oppgaven var at antibiotikaresistens er et høyaktuelt tema, samtidig som kunnskap som vi skaffer oss gjennom arbeidet med oppgaven vil være til stor hjelp for oss på vår vei til, og som, utdannede leger. Antibiotikaresistens oppstår ved ulike biokjemiske eller genetiske mekanismer, slik at det er forskjell på hvordan resistens utvikles mot de forskjellige antibiotika som vi har på markedet i dag. Det er også enkelte bakterier som oftere gir utfordringer pga resistens, såkalte ”problembakterier”, hvorav MRSA er den mest fryktede. Det finnes ulike måter å påvise antibiotikaresistens på, hvorav dyrkning ved agardiffusjonsmetoden er den vanligste. Antiviral resistens er noe man ikke hører så ofte om, men det har vist seg at enkelte HIV-stammer har utviklet denne egenskapen. Dette er svært interessant på grunn av viktigheten av effektiv behandling av HIV. Siden antibiotikaresistens er et økende problem, er det opprettet en rekke tiltak i Norge for å kontrollere problemet. Blant annet har Regjeringen laget en tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens. I tillegg følger NORM (Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober) med på utviklingen, samt at K-res (Kompetansesenteret for påvisning av antibiotikaresistens) jobber med analyser og fungerer som en referansefunksjon for mikrobiologiske avdelinger i Norge. Faktorer som bidrar til økende resistens er mange, hvorav økt, og ofte unødvendig, forbruk av antibiotika er den viktigste. For å prøve å få ned unødig eller feil forskrivning av antibiotika er det av helsetilsynet utarbeidet antibiotikaveiledere for allmennpraktikere og sykehusene. Innen veterinærmedisin i Norge har man blant annet et generelt forbud mot tilsetting av antibiotika i dyrefór. Det kan tenkes mange mulige konsekvenser ved økende antibiotikaresistens. Man frykter særlig terapisvikt ved alvorlige infeksjoner, som tidligere kunne behandles med antibiotika. I tillegg vil det ha store økonomiske konsekvenser for samfunnet, blant annet ved at man vil få behov for flere sengeplasser ved sykehusene og dermed økt bemanning.en
dc.format.extent179186 bytes
dc.format.extent2066 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.format.mimetypetext/plain
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/1676
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_1421
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2008 The Author(s)
dc.subject.courseID5.-årsoppgavenor
dc.subjectVDP::Medisinske fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Andre klinisk medisinske fag: 799en
dc.titleAntibiotikaresistens- et økende samfunnsmedisinsk problem : Utvikling, bidraende faktorer, konsekvenser og utfordringeren
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel