Møte mellom flyktninger og helsevesenet

Abstract

Sammendrag Bakgrunnen for denne masteroppgave er å prøve å forstå hvordan møtefeltet mellom allmennleger og flyktningpasienter oppleves for partene. Det å se på hvordan kommunikasjonen fungerer, og hvilke utfordringer de står overfor hverandre i samhandlingen. Jeg anlegger et hermeneutisk perspektiv. Som er mitt teoretiske verktøy gjennom oppgaven. Der jeg velger hermeneutiker Hans-Georg Gadamer. Gadamer fikk i gang språklig forståelse, der han fremhever tradisjonen som betingelse for forståelse. Det vil si at tradisjonen innebærer både begrensninger og muligheter som det er viktig å være bevisst på i møte med den andre part (Gadamer 2004).

Min fremgangsmåte gjennom oppgaven er dokumentundersøkelse. Der leger og flyktningpasienter beskriver sin erfaring i møte med hverandre. De to valgt en undersøkelse er fra 1995 og 2006. Der det eldste studiet belyser både fra pasient og et legeperspektiv. Den nyeste undersøkelsen er fra kun fra legers perspektiv i møte med flyktningpasienten. Grunnen til at jeg velger to studier fra ulike tidsperioder er for å se på om det er noen likheter og forskjeller i dette tidsrommet. Jeg presenterer også samtaler med 3 flyktninger om deres opplevelse i møte med en lege i Norge. Antallet av aktørenes stemmer i materialet har noe ulik fordeling. Fordi det er flest legestemmer. Der mine individuelle samtaler med flyktningene kan utjevne dette noe.

Resultatet fra begge dokumentundersøkelsene og mine samtaler med tre flyktninger er ganske sammenfallende når det gjelder å forstå den andre part. Det vil si at både legene og flyktningpasientene opplever manglende forståelse for hverandres verbal og nonverbale språk. Der konsekvensen er at partene ikke alltid deler samme sykdomsforståelse. En del leger hevder også at disse pasientene ikke forstår hvordan den norske legepraksisen fungerer. Der noen av disse pasientenes opplevelse samsvarer med det legene sier om dette. Fordi det norske skolemedisinske systemet fungerer noe annerledes, enn det en del av denne pasientgruppen er kjent med fra sitt opprinnelsesland.

Min fortolkning av partenes manglende språkforståelse og forståelse for hverandres tradisjon, og kultur, kan løses ved at leger benytter den profesjonelle tolketjenesten. Da denne tjenesten kan bidra til å unngå misforståelser mellom partene. Slik at legen og pasienten kan oppnå en felles forståelse av saksforholdet.

Resyme’ The initiation for my thesis is to create an understanding of how the meetings between physician and refugee patients are experienced. Looking at the communication and the challenges this two groups experience in their meetings will be the main tool. I will use a hermeneutisk perspective, which will be my teoretical background throughout this thesis. Furthermore, I chose hermeneutic Hans-Georg Gadamer. Gadamer had a understanding of the language where he emphasize the traditions as the conditions for understanding. Moreover, this tradition features both limitations and opportunities, which are important to keep in mind in interactions between these two groups (Gadamer 2004). The procedure throughout this thesis is to investigate documents, where physicians and refugee patients describe their experience in their meetings with each other. The chosen survey is from 1995 and 2006. The oldest one illustrate experiences form both groups: physicians and refugee patients, while the newest one only display the perspective from the physicians point of view in the meeting with the refugee patients. The reason that I chose two studies from two time periods is to investigate if there are similarities and differences between this two time epochs. In addition to these surveys I have interviewed three refugees regarding their experiences meeting a physician in Norway. The number of participants in each group has a differential distribution, where practicions outnumber the refugee patients. However, my interviews with refugees hope to equalise this uneven distribution in the surveys. The result from both document investigations and the interview with three refugees has a similarity when it comes to understand the other group. Meaning both physician and refugee patients seem to have a lack of understanding for each others verbal and non- verbal language. The consequence is that the groups do not share the same understanding regarding illnesses. Furthermore, some physicians claim that these patients have a lack of understanding for how the Norwegian practice works. This is confirmed by some of the refugee patient’s experiences. The explanation for this can be explained due to the differential practice by the Norwegian medical system and the one the refugee patients is used to in their native country. My interpretation of the two groups’ lack of understanding regarding language, as well as each others traditions and culture could be solved by using the professional interpretation service. This service can contribute to the avoiding of misunderstandings, so both groups can achieve a joint understanding of the case circumstances.