dc.contributor.author | Josefsen, Eva | |
dc.date.accessioned | 2020-03-05T07:11:22Z | |
dc.date.available | 2020-03-05T07:11:22Z | |
dc.date.issued | 2019-09-13 | |
dc.description.abstract | Reglene for sametingsvalget ble endret til valget høsten 2009, noe som medførte nye rammebetingelser både for valgavvikling og for valgkampene. De mest betydningsfulle endringene var at deler av velgermassen kun har mulighet til å forhåndsstemme, kretsene er blitt færre og større, og mandatfordelingen blir revidert før hvert valg. Artikkelen skal svare på to forskningsspørsmål: Hvilken betydning har endringene i Sametingets valgordning hatt for partiers og listers gjennomføring av valgkamp? Og i forlengelsen av dette: Hvilke langsiktige effekter kan disse endringene tenkes å få for det samepolitiske systemet? Et hovedfunn er at partiene og politikerne har tilpasset seg endringen. Endringene i valgordningen har i hovedsak blitt implementert uten at dette har medført større omlegginger av selve valgkampavviklingen, men omleggingen har medført ulike konsekvenser for henholdsvis norske parti og samiske parti. En av de grunnleggende demokratiske utfordringene i det samiske valget, nemlig andelen av «bortkastede» stemmer og høy disproporsjonalitet er blitt redusert noe, men på grunn av et stort antall valglister er denne reduksjonen ikke høy. Artikkelen reiser også spørsmål om den relative økningen av registrerte samer utenfor de tradisjonelle boområdene i kombinasjon med en endring i mandatfordelingen i det lange løp kan sette Sametingets legitimitet som et urfolksorgan under press. | en_US |
dc.description.abstract | The Sami Parliament election system were changed in 2009. The most significant changes were that parts of the voter mass only have the option of pre-voting, the constituencies become fewer and larger, and the mandate distribution is revised before every election. This article has two research questions: What significance did the changes in the Sami Parliament’s electoral system have for election campaigns? In addition, what long-term effects can these changes have on the Sami political system?
The article found that the parties have adapted to the election system changes. The changes have not led to major challenges in the campaigns, but the election system have different consequences for Norwegian parties and Sami parties respectively regarding elections. One of the basic democratic challenges of the Sami elections, namely the share of «wasted votes» and disproportion, has been reduced somewhat but due to a high number of election lists this reduction is not as high as could have expected. The article also raises a question if the relative increase of registered Samis outside the traditional living areas in combination with a change in mandate distribution in the long run may put the Sami Parliament’ legitimacy as an indigenous body under pressure. | en_US |
dc.identifier.citation | Josefsen E. Sametingsvalg i Norge – betydningen av valgsystemets utforming . Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 2019;35(3):92-108 | en_US |
dc.identifier.cristinID | FRIDAID 1749190 | |
dc.identifier.doi | 10.18261/issn.1504-2936-2019-02-03 | |
dc.identifier.issn | 0801-1745 | |
dc.identifier.issn | 1504-2936 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/17627 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Universitetsforlaget | en_US |
dc.relation.journal | Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift | |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2019 The Author(s) | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200 | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200 | en_US |
dc.title | Sametingsvalg i Norge – betydningen av valgsystemets utforming | en_US |
dc.type.version | publishedVersion | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.type | Tidsskriftartikkel | en_US |
dc.type | Peer reviewed | en_US |