Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom. Domstolens adgang til å fravike tiltalebeslutningens rettslige og faktiske grunnlag

Abstract

I tiltalebeslutningen trekker påtalemyndigheten opp rammene for saken. Tiltalen gir uttrykk for påtalemyndighetens beslutning om å kreve straff overfor den siktede etter en forberedende etterforskning. Noen ganger medfører bevisførselen eller andre omstendigheter i en straffesak at domstolen får et annet syn enn påtalemyndigheten på bevisbedømmelsen eller rettsanvendelsen. Retten kan da fravike tiltalebeslutningen og pådømme etter det faktum den finner bevist eller det den anser som riktig rettsanvendelse. Til tider oppstår vanskelige grensespørsmål om hvor store avvik som må til før det forholdet som anses bevist, skal anses som et annet straffbart forhold enn det tiltalen gjelder. Formålet med oppgaven er å redegjøre for rettens kompetanse når den ønsker å pådømme forholdet på grunnlag av et annet straffebud, et endret faktum eller begge deler, som avviker fra den opprinnelige tiltalen.