Innsattes rett til åpen soning, frigang, permisjon og prøveløslatelse

Abstract

Tema for denne oppgaven er innsattes rett til åpen soning, frigang, permisjon og prøveløslatelse. Vurderingen om en innsatt skal innvilges noen av disse er en avveining av de innsattes rettssikkerhet mot samfunnets sikkerhet og alminnelig rettsoppfatning. Det er svært inngripende vedtak for den enkelte innsatte, for det er avgjørende for hvor stor personlig frihet han eller hun har. Det er likevel er viktig poeng at de innsatte er utsatt for frihetsberøvelse fordi de soner en dom som straff for en kriminell handling. Denne persongruppen har derfor i utgangspunktet færre ”rettigheter” enn andre folk.

Bestemmelsene som regulerer disse rettighetene er sterkt preget av skjønn. Den store graden av fritt skjønn kriminalomsorgen utøver kan føre til forskjellsbehandling av innsatte, blant annet på bakgrunn av statsborgerskap. Videre kan det føre til forskjellig praksis i de forskjellige fengslene rundt i Norge. Det fører også til mindre forutberegnelighet for den enkelte innsatte at det er så stor grad av fritt skjønn ved disse bestemmelsen. Det er derfor satt et fokus på begrensninger i forvaltningsskjønnet og myndighetsmisbrukslæren i denne oppgaven.