Nødrett som rettsgrunnlag for akuttvedtak om samvær i barnevernsaker

Abstract

Barnevernloven har ingen bestemmelse som særskilt gir hjemmel for å stanse eller redusere samvær i tilfeller hvor gjennomføring av samvær kommer i en akutt og skadelig motstrid til barnets interesser. Under anerkjennelse av at det i slike tilfeller kan foreligge en folkerettslig plikt til å komme barnet til unnsetning, er det i juridisk litteratur antydet at nasjonalt rettsgrunnlag for akutte vedtak om samvær kan søkes i en analogisk anvendelse av det strafferettslige nødrettsinstituttet. I denne artikkelen drøftes nødrettsinstituttets egenskaper som hjemmelsgrunnlag opp mot de konstitusjonelle og folkerettslige krav til klarhet og forutberegnelighet som oppstilles gjennom Grunnloven og inkorporerte menneskerettskonvensjoner.