Fysioterapi til pasienter med Amyotrofisk lateralsklerose. «Dette er ikke noe du lærer på skolen» - erfaringer og refleksjoner hos fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten

Abstract

Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) er en uhelbredelig nevrologisk sykdom med forventet overlevelsestid på 3-5 år. Den foreliggende kunnskapsbasen om fysioterapi til personer med ALS er mangelfull.

Studiens hensikt er å bidra med økt innsikt i fysioterapeuters erfaringer og refleksjoner knyttet til oppfølging av personer med ALS. Studien har et kvalitativt design med en fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsteoretisk forankring. Det ble utført semistrukturerte intervjuer basert på et strategisk utvalg av fire fysioterapeuter med erfaring fra behandling av personer med ALS i kommunal helsetjeneste. Materialet ble analysert ved en tematisk tverrgående analyse basert på Malteruds systematiske tekstkondensering.

Fra analysen av materialet trådte det fram tre kategorier. Kategoriene var med på å utvikle den overordnede kategorien: «Når skolefysioterapien ikke strekker til». Studiens funn peker mot at fysioterapeutene gir det relasjonelle aspektet av pasient-behandler forholdet forrang fremfor tradisjonell fysioterapifaglig tilnærming. Etiske vurderinger fremstår som sentralt og innvevd i fagutøvelsen i det som blir en balansegang mellom de etiske prinsippene. Fysioterapeutens kroppsforståelse fremstår som sentral i å gi pasientene gode kroppslige opplevelser, der kommunikasjon med kroppen som erfarende og uttrykksfull fremtrer som vesentlig. Det fremkommer at fysioterapeuten tar på seg rollen som koordinator for det økende antall tjenester som pasienten mottar gjennom sykdomsforløpet.

Fysioterapi til pasienter med ALS synes å fordre en annerledes tilnærming enn tradisjonell «skolefysioterapi», idet det relasjonelle, etiske og kommunikative gis forrang og underbygging av kroppen som erfarende og uttrykksfullt subjekt vektlegges.