Show simple item record

dc.contributor.advisorKristoffersen, Roar
dc.contributor.advisorKnudsen, Rune
dc.contributor.authorRasch, Kristine Broback
dc.date.accessioned2020-05-15T15:06:28Z
dc.date.available2020-05-15T15:06:28Z
dc.date.issued2019-05-15
dc.description.abstractI denne studien ble de fire komponentsamfunnene av tarmparasitter hos ørret og røye sammenlignet i de nærliggende innsjøene Takvatn og Fjellfroskvatn i Troms. I førstnevnte innsjø finnes i tillegg stingsild. Totalt 100 ørret og 90 røye ble undersøkt på ettersommeren 2018. Alle tarmparasittene ble registrert hos ørret og røye i begge innsjøene, unntatt ørretmark og røyemark som infiserte henholdsvis kun ørret og røye. Tarmparasittene ble kategorisert som hoppekrepsoverført (ørretmark, røyemark, Proteocephalus sp. og Dibothriocephalus spp.) eller bunndyroverført (marflomark og tarmikter). Det var forventet å finne forskjeller i komponentsamfunn hos ørret og røye grunnet ulik habitat- og beiteadferd hos fiskeartene. Videre var det forventet å finne likheter i komponentsamfunn mellom røyepopulasjonene siden de opprinnelig stammer fra samme populasjon og utnytter trolig de samme næringsressursene. Parasittsamfunnet hos røye hadde høyere diversitet enn hos ørret i begge innsjøene. Dette kan forklares med at røye er mer generalist og dermed har en bredere næringsnisje enn ørreten. Røyemark hadde den høyeste prevalensen hos røye i begge innsjøene, mens tarmikter hadde den høyeste prevalensen hos ørret i begge innsjøene. Dette kan være et resultat av beite på hoppekreps hos røye og beite på bunndyr hos ørret. Renkonens indeks viser en stor overlapp mellom parasittsamfunnene hos de to ørretpopulasjonene og en liten overlapp mellom røyepopulasjonene. En liten overlapp i parasittsamfunn hos røye kan være et resultat av ujevn fordeling av parasittartene i parasittsamfunnene. Dette kan være en følge av individuell næringsspesialisering hos røye eller abiotiske/biotiske forskjeller mellom innsjøene. Ørretmark og Dibothriocephalus spp. viste en større prevalens og abundans hos ørreten i Takvatn enn i Fjellfroskvatn. Disse parasittene kan reetableres hos ørreten som en følge av beite på fisk, da gjerne stingsild. Resultatene viste en liten grad til reetablering av disse parasittene hos ørret i Takvatn. Intraspesifikk konkurranse som oppstår i fisketarmen kan gi redusert vekst og nedsatt reproduksjon hos parasittene. Resultatene viste at gjennomsnittsvekten til røyemark avtok med økende intensitet av røyemark og som kan være en følge av intraspesifikk konkurranse.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18305
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2019 The Author(s)
dc.subject.courseIDBIO-3955
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923en_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923en_US
dc.titleSamfunn av tarmparasitter hos ørret (Salmo trutta) og røye (Salvelinus alpinus) i to innsjøer i Tromsen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record