dc.contributor.author | Wickler, Stephen | |
dc.date.accessioned | 2020-05-29T08:30:07Z | |
dc.date.available | 2020-05-29T08:30:07Z | |
dc.date.issued | 2020-03-30 | |
dc.description.abstract | I mai 2019 ble det gjennomført en forskningsundersøkelse i en nausttuft og tuft (ID 38824) på Nergård, Bjarkøy. Det ble gravd en 10 x 0,5 m sjakt på tvers av nausttufta mellom veggvollene og sjakter på 5 x 0,5 m og 1 x 0,5 m i en tuft langs vestsiden av nausttufta. Nausttufta har estimerte ytre mål på 33 x 13 m og indre mål på 29 x 5,5 m. Naustkronologi består av to hovedbruksfaser basert på stratigrafien og <sup>14</sup>C dateringer. Første fase var bygging av stornaust i vikingtid datert til 862-992 e.Kr., og som kan være knyttet til Bjarkøyætta og muligens til Bjarkøyhøvdingen Tore Hund. Vikingtidsdateringen kan kobles stratigrafisk til en dobbel stolperekke i en 1,2 m bred grøft i midten av den vestre veggvollen. Stolpehullene er 50 cm dype og 30 cm i diameter med kraftig steinskoing. Den andre bruksfasen er datert til høymiddelalder, basert på <sup>14</sup>C dateringer fra den vestre veggvollen som spenner perioden 1184-1282 e.Kr. Kontinuitet i naustbruk fra vikingtid er sannsynlig. Konstruksjonsendringer med oppbygging og utvidelse av veggvollen, samt tildekking av stolpehullene, ble utført i middelalderen. Et lag med okermaling og båtsaum datert til 1200-tallet er tolket som spor etter gjenbruk av båtbord / båtskrog til veggkonstruksjon. Det er også mulig at ombygging av naustet har en sammenheng med bruken som leidangsnaust tilhørende en av de 13 skipreider i Hålogaland på 1200-tallet. Tufta ved siden av naustet har en estimert størrelse på 26 x 8-11 m. To smale og grunne langsgående grøfter som er synlig på overflaten i tufta tilhører aktivitet som er adskilt fra, og seinere enn, hovedbruksfasen. Et funnholdig lag opptil 20 cm tykt ble avdekket med en nedgravd steinsatt grop 1,3 m i diameter og 35 cm dyp <sup>14</sup>C datert til 1025-1150 e.Kr. En båtsaumkonsentrasjon lå ved og i gropa, i tillegg til et knivblad, en klinkhammerhode og et bryne. Verktøy og båtsaum i gropa kan indikere at tufta hadde en funksjon relatert til
bygging og vedlikehold av båter tilknyttet naustet. Datering fra gropa viser til kontinuitet i bruk av begge strukturene mellom vikingtid og middelalder. | en_US |
dc.identifier.citation | Wickler S. Arkeologisk forskningsutgraving i nausttuft og tuft ID 38824 på Nergård, Bjarkøy, Harstad kommune, Troms og Finnmark fylke. Norges arktiske universitetsmuseum; 2020. 43 p. | en_US |
dc.identifier.cristinID | FRIDAID 1806544 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/18400 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitetsmuseum | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | en_US |
dc.subject | VDP::Humanities: 000::Archeology: 090 | en_US |
dc.subject | VDP::Humaniora: 000::Arkeologi: 090 | en_US |
dc.title | Arkeologisk forskningsutgraving i nausttuft og tuft ID 38824 på Nergård, Bjarkøy, Harstad kommune, Troms og Finnmark fylke | en_US |
dc.type.version | publishedVersion | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.type | Forskningsrapport | en_US |