Kan en erfaren lege gjennom å se video av lege-pasientkonsultasjoner trekke valide slutninger vedrørende deltakernes opplevelser?

Abstract

Bakgrunn: Effektiv kommunikasjon er viktig for å bygge et terapeutisk lege-pasientforhold og fordelene med god kommunikasjon er mange, både for lege og pasient. Når man lager studier som skal undersøke kommunikasjonen mellom lege og pasient vil det ikke alltid være etisk riktig eller praktisk mulig å benytte seg av virkelige pasienter. Da kan man bruke analoge pasienter. Dette er gjerne utrente observatører som har fått i oppgave å vurdere en videokonsultasjon, mens han eller hun skal forestille seg å være i pasientens situasjon. Studier har også diskutert bruk av analoge leger. Problemstilling og formål: Formålet med oppgaven er å kunne gi svar på om en erfaren lege kan trekke valide slutninger om opplevelsene til deltakerne i en lege-pasientkonsultasjon, gjennom å se video av konsultasjonene deres. Materiale og metode: En observatør med fem års erfaring som sykehuslege har vurdert 372 videokonsultasjoner hvor lege og pasient har besvart totalt tre spørreskjemaer. Datamaterialet er hentet fra en randomisert kontrollert studie. Observatør har forsøkt å få et helhetsinntrykk av hvordan konsultasjonen gikk og deretter forsøkt å fylle ut de samme skjemaene som legene og pasientene fikk utdelt, fra deres ståsted. Utregning av samsvar mellom observatør-lege og observatør-pasient ble gjort ved bruk av prosentvis samsvar og Cohens lineær vektede kappa (K). Resultater: Ingen spørsmål hadde godt samsvar ut over tilfeldigheter (K ≥ 0.7). Ett spørsmål rettet mot pasientene skilte seg best ut med en K på 0.699 (”Kjente du legen fra tidligere?”). Ellers hadde alle andre spørsmål, unntatt ett, relativt lavt samsvar utover tilfeldighet med en kappa under 0.3. Dette til tross for mange spørsmål med høyt prosentvis samsvar. Konklusjon: For hele datamaterialet vårt er prosentvis samsvar relativt godt. Likevel er kappa-statistikk for de samme variablene, som kontrollerer for tilfeldigheter, for lave til at vi kan si at det er godt samsvar mellom observatør og henholdsvis legene og pasientene. Disse funn indikerer dermed at dette ikke er en reliabel eller valid metode for å si at en erfaren lege kan trekke valide slutninger om opplevelsene til deltakerne i en lege-pasientkonsultasjon, gjennom å se video av konsultasjonen deres. Denne studien kan være et godt utgangspunkt for en liknende studie med samme problemstilling, hvor man kan gjøre visse endringer i materiale/metode i et forsøk på å eliminere de statistiske begrensningene vi trolig opplevde i vår studie.