Nytteverdi av non-invasiv prenatal testing i den norske svangerskapsomsorgen
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/18424Dato
2019-06-02Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Åsheim-Olsen, ChristinaSammendrag
Bakgrunn: Målet med oppgaven er å vurdere hvilken nytteverdi implementering av non-invasiv prenatal testing i den norske svangerskapsomsorgen vil ha. Materiale og metode: Systematisk litteratursøk i MedLine den 20.02.2019 ga 391 resultater. Etter å ha sortert artikler på bakgrunn av språk, årstall, tittel, abstract og relevans, sto 23 artikler igjen. Inklusjonskriterier var engelsk eller skandinavisk språk, publisert etter 2008. Eksklusjonskriterier var artikler som omhandlet andre fosterdiagnostiske metoder eller som hadde fokus på etiske aspekter. I tillegg ble offentlige brev, rapporter og informasjonsskriv benyttet. Resultater: Testegenskapene ved NIPT er gode, med en sensitivitet på 99,7% for føtal trisomi 21 (T21), 98% for trisomi 18 (T18), 95% for trisomi 13 (T13) og 99% for føtal Rhesus-D status og for føtal kjønnsbestemmelse. Test spesifisitet er mellom 98,4-100% for alle disse tilstandene. NIPT har også en signifikant lavere falsk positiv rate (FPR) enn KUB-test, henholdsvis 0,04% vs. 3,1%. Det forekommer en liten andel falske positive og negative resultater ved NIPT, som gjør at testen ikke kan brukes diagnostisk til enkelte formål. Innføring av NIPT i andre europeiske land har ført til en signifikant reduksjon av invasive tester. NIPT er kun tilgjengelig for en liten andel gravide i Norge, og mange reiser derfor til utlandet for å få tilgang til testen. Det finnes ikke noen oversikt over omfanget av helseturismen for dette formål. NIPT som sekundærtest kom ut som et lite effektivt scenario i en metodevurdering publisert av Folkehelseinstituttet, og NIPT som primærtest for risikogravide kom ut som et svært kostbart scenario. Helsemessige og økonomiske konsekvenser av et redusert antall invasive tester ble ikke tatt med i analysene. Konklusjon: NIPT er en test med høy diagnostisk nøyaktighet, signifikant bedre enn KUB-testen. Som sekundærtest fører NIPT til færre invasive tester, men nytteverdien av NIPT vil sannsynligvis være høyere dersom den benyttes som primærtest blant gravide med økt risiko for kromosomavvik. Norske helsemyndigheter bør utrede en bedre strategi for fremtidig bruk av NIPT.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2019 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: