50 siste reinnleggelser. Analyse av 50 siste reinnleggelser ved Hjertemedisinsk avdeling, UNN Tromsø.

Abstract

Bakgrunn: Reinnleggelse av pasienter er en hyppig brukt kvalitetsindikator i helsevesenet. Reinnleggelser kan være uttrykk for god behandling; for eksempel tett oppfølging av pasienter med kronisk sykdom, såkalt «åpen retur», men kan også være uttrykk for uhensiktsmessige pasientforløp eller kvalitetssvikt. Formålet med studien var å se om man kan identifisere områder for forbedring ved å gjennomgå 50 ikke-planlagte reinnleggelser. Materiale og metode: Vi gjennomgikk de 50 påfølgende ikke-planlagte reinnleggelsene ved Hjertemedisinsk avdeling ved UNN Tromsø som ble utskrevet etter 01.07.17. Journalene ble gjennomgått med utgangspunkt i en forenklet versjon av metoden «50 siste dødsfall» og manuell Global Trigger Tool-analyse som en del av gjennomgangen. Resultater: Gjennomsnittsalderen var 71 år med en gjennomsnittlig liggetid på 13 dager. Totalt hadde 29 av pasientene minst én påvirkbar risikofaktor for reinnleggelse, hvor mangelfull oppfølging etter utskrivelse og svikt i overlevering til kommunehelsetjenesten var de vanligste. 16 (32%) pasienter opplevde minst èn pasientskade. De hyppigste skadene var sykehusinfeksjoner, komplikasjoner etter prosedyrer/kirurgi og legemiddelrelaterte skader. 13 (26%) hadde behandlingskrevende skade eller skade som medførte forlenget sykehusopphold eller reinnleggelse. Vi fant flere forbedringsområder: å sikre at avvikende blodprøvesvar og observasjoner av nye symptomer like før utskrivelse kommuniseres til og følges opp av utskrivende lege, at epikrisene er fullstendige, at pasientene informeres tilstrekkelig om symptomer man kan forvente etter utskrivelse. Konklusjon: Ved å gjennomgå 50 siste reinnleggelser kan man avdekke viktige forbedringsområder.