Kirurgisk behandling av pasienter med alvorlige trykksår ved UNN i perioden 2011-2015.

Abstract

Innledning. Trykksår er en kjent komplikasjon ved varig immobilisering av pasienter. Det finnes relativt få europeiske studier om rekonstruktiv behandling av tilstanden. Studiet undersøkte forekomst og ulike kliniske aspekter ved plastisk rekonstruksjon av pasienter med alvorlige trykksår ved Universitetssykehuset i Nord Norge.

Materiale og metoder. Retrospektiv studie av trykksår grad 3 og 4, av ulik lokalisasjon, behandlet med plastisk kirurgi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (Tromsø og Harstad) i perioden 01.01.2011-31.12.2015 med innleggelse. Seleksjonskriterier: trykksår grad 3 og 4 og plastisk rekonstruksjon. Statistisk analyse ble gjennomført med bruk av deskriptiv statistikk, Independent samples T-test og Pearson's chi-squared test.

Resultater. Det ble gjennomført en omfattende undersøkelse av pasientdata. Studiepopulasjonen består av 29 pasienter, 62 % kvinner, med 38 rekonstruktive inngrep (25 % øyeblikkelig hjelp) med 1,24 rekonstruktive inngrep per pasient. Gjennomsnittlig liggetid var 31,38 dager, med langt sykehusopphold i påvente av inngrepet. 20/29 pasienter (68,96 %) har hatt invalidiserende tilstand, 9/29 pasienter (31,03 %) med dokumentert underernæring. Kvinnelige pasienter var eldre enn mannlige pasienter (gjennomsnittsalder på 75,1 år versus 64,64 år) og hadde kortere innleggelsestid (23,17 dager versus 44,82 dager) og færre inngrep per pasient. Kun 48,28 % av pasientene fikk vurdering av ernæringsstatus, og det ble ikke funnet forbedring i løpet av studieårene. Gjennomsnittslengden per inngrep var 1,99 timer. Det ble brukt ulike lapper ved 63,89 % inngrep. 5/29 pasienter (17,24 %) måtte reopereres. Hyppighet av komplikasjoner var så høy som 41,38 %. Kun 17/29 pasienter (58,62 %) hadde fullstendig sårtilheling ved utskrivelse. Det ble ikke påvist signifikant korrelanse mellom kjønn, lang preoperativ faste, underernæring, lave hemoglobin og albuminnivåer, høyt CRP nivå, multiresistente bakterier i såret eller bein under sårområde og lengre sykehusopphold eller økt antall kirurgiske inngrep, trolig grunnet for lite studieutvalg.

Konklusjon. Det ble funnet dårlig etterlevelse av Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring og stort forbedringspotensial i dokumentføring og bruk av medisinske koder.