dc.contributor.author | Kramvig, Britt | |
dc.date.accessioned | 2020-06-17T08:22:44Z | |
dc.date.available | 2020-06-17T08:22:44Z | |
dc.date.issued | 2020-03-23 | |
dc.description.abstract | I denne artikkelen gjør jeg en nylesing av Marianne Gullestads bok <i>Hverdagsfilosofer. Verdier, selvforståelse og samfunnssyn i det moderne Norge</i>, med særlig vekt på hennes fortolkning av sjøsamiske Einars selvbiografi – og måter Einar reflekterer rundt minner og felles hukommelse gjennom landskap. For å kunne utdype argumentasjon om minner som del av et landskap, vil jeg sette Gullestads analyse i dialog med det kunstneriske forskningsprosjektet «Kraftfull slumrende gjensidighet – (glemte) steder i det samiske landskap». I artikkelen argumenteres det for at skiftene i Einars livshistorie er del av den pågående kollektive dekolonialisering i Sápmi. Slekt, nabolag og sted har i norske lokalsamfunn vært sentrale fellesskap for konstituering av likhet og likeverd. I fornorskede samiske områder er slekt, nabolag og sted ofte turbulente, motsetningsfylte og delvise fellesskap, med bruddflater som skapte friksjon i, og mellom, de ulike felleskap man tilhører. På slike steder har <i>landskap som erfart hjem</i> gitt tilgang til kontinuitet og tilknytting, i et ellers ustabilt og omskiftelig sosialt og materielt univers. | en_US |
dc.description.abstract | In this article, I read Marianne Gullestad's book <i>Everyday Life Philosophers. Modernity, Morality and Autobiography in Norway</i> with special emphasis on the autobiography of Einar; a Sámi from one of the coastal communities of Sápmi. In order to elaborate on memories as part of a landscape, I will bring Gullestad's analysis in dialogue with the artistic research project «Powerful slumbering reciprocity – (forgotten) places in the Sámi landscape». The article argues that shifts in Einar's autobiography that Gullestad are concerned with, are part of the ongoing decolonialization in Sápmi. Family, neighborhood and places have been central in the constitution of equality in Norway. In Norwegian-Sámi communities however, family, neighborhood and place are turbulent, contradictory and partial, with fracture surfaces that created friction between and internally in communities. In such places, landscapes experienced as home have provided access to continuity and connection, in an otherwise unstable social and material universe. | en_US |
dc.identifier.citation | Kramvig B. Landskap som hjem. Norsk Antropologisk Tidsskrift. 2020;31(1-2):88-102 | en_US |
dc.identifier.cristinID | FRIDAID 1808642 | |
dc.identifier.doi | https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898-2020-01-02-08 | |
dc.identifier.issn | 0802-7285 | |
dc.identifier.issn | 1504-2898 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/18577 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Universitetsforlaget | en_US |
dc.relation.journal | Norsk Antropologisk Tidsskrift | |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200 | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200 | en_US |
dc.subject | VDP::Humanities: 000 | en_US |
dc.subject | VDP::Humaniora: 000 | en_US |
dc.title | Landskap som hjem | en_US |
dc.type.version | publishedVersion | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.type | Tidsskriftartikkel | en_US |
dc.type | Peer reviewed | en_US |