Hjorth-søstrenes romaner Arv og miljø og Fri vilje – romaner som normativ kilde i jussen

Abstract

Ble forfatter Vigdis Hjorth voldtatt av sin far da hun var et lite barn? Dette spørsmålet er aktualisert av utgivelsene av romanene til søstrene Hjorth: Arv og miljø av storesøster Vigdis og Fri Vilje av lillesøster Helga. I bøkene tematiseres en svært alvorlig forbrytelse, men Vigdis har benektet offentlig at romanen utgjør en reell anklage. Helga har derimot både i offentligheten og i egen roman forsvart sin far som om anklagen er reell. Spørsmålet om Vigdis Hjorth ble voldtatt av sin far, har ikke vært, og kan ikke bli, behandlet i det norske rettsapparatet. Søstrenes far er død, og norske domstoler dømmer ikke døde. <p>

<p>I romanenes tematisering av voldtekt smelter to forskjellige humanistiske retninger – litteratur og juss – sammen. Simonsen, Porsdam og Skov Nielsen uttaler at det er forbløffende hvor ofte «litteraturen taler retlig – hvor ofte den vidner om, iscenesætter og er præget af lov, ret, skyld og straf». Hjorth-søstrenes romaner er etter min oppfatning utmerkede eksempler på akkurat dette, og romanene tematiserer på en kraftfull og ekspressiv måte grunnleggende normative spørsmål om fornærmedes og den øvrige families posisjon og rolle ved seksualforbrytelser.<p>

<p>Jussens og litteraturens samhandling utgjør et eget forskningsfelt, som opprinnelig kunne grovsorteres i to overlappende tilnærminger – rett i litteratur og rett som litteratur. Den første tilnærmingen utforsker hvordan retten fremstilles og tematiseres i litterære verker. Rett som litteratur utforsker hvordan rettslige praksiser benytter litterære virkemidler. Også i rettsvitenskapen har det vært oppmerksomhet omkring blant annet dommeres bruk av retoriske grep i rettsavgjørelser. En tredje kategori er litteratur som rett ‒ en retning som «omfatter alle studier som undersøker hvordan litteraturen selv oppbygger – og vurderes ut fra – normative, rettslige og lovmessige kategorier». Det er ingen skarpe skiller mellom de tre tilnærmingene, og disse har felles – som store deler av juss- og litteraturforskningen – at de utgjør et oppgjør med «retspositivismen og med rettens generelle formalisme og dens tiltro til objektiv abstraktion».<p>

<p>Jeg skal i det videre først omtale valg lovgiver har tatt ved reguleringen av seksuallovbrudd. Deretter skal jeg kort redegjøre for hvorfor jeg mener at Hjorth-søstrenes romaner kan utgjøre en kilde til kunnskap om disse valgene. Deretter vil jeg trekke frem noen hovedtema i romanene som etter mitt syn er av interesse i denne sammenheng. Samtidig kan jussens forståelse for sentrale, normative strukturer fra strafferetten og reguleringen av seksuallovbrudd bidra ved lesningen av romanene. Samlet vil litteraturen og jussen dermed kunne si noe om hverandres disipliner og dermed «gi kunsten makt og makten mening».