Perkutan koronar intervensjon av kronisk okkluderte koronararterier. En retrospektiv kvalitetssikringsstudie

Abstract

Bakgrunn: Perkutan koronar intervensjon (PCI) av kronisk okkluderte kransarterier (CTO) er et omdiskutert tema på grunn av det lave evidensnivået av prosedyrens resultater. Inngrepet har blitt vanligere de siste årene på grunn av nytt utstyr og nye teknikker. Pasienter som får denne behandlingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) Tromsø registreres i et CTO kvalitetssikringsregister. Formålet med oppgaven var å kartlegge pasientgruppen, kvaliteten på behandlingen og hvordan det gikk i etterkant. Material og metode: 122 pasienter (126 lesjoner) fikk totalt utført 137 PCI av CTO i perioden januar 2013 ut april 2016. CTO i bypassgraft ble ekskludert. Pasientdata ble innhentet fra CTO kvalitetssikringsregisteret, DIPS og Norsk register for invasiv kardiologi. Journalgjennomgang ble gjort inntil 12 måneder postprosedyre for å kartlegge eventuelle komplikasjoner og nytteverdi. Resultater: 76% av pasientene var menn, med mange risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer: 85% hadde kjent hypertensjon, 84% dyslipidemi, 21% diabetes mellitus, 79% var røykere eller tidligere røykere, gjennomsnittlig BMI var 28. 20% var tidligere aortokoronar bypass (ACB)-operert. Angiografisk suksessrate på førstegangsforsøk var 80,2%. Røykere utgjorde en signifikant større andel av pasientene i den mislykkede sammenliknet med den vellykkede gruppen (56% mot 29%, p=0,011). 30 dagers mortalitet var 2,5%. 23% av pasientene fikk ≥1 MACCE (død, hjerteinfarkt, hjerneslag, øyeblikkelig hjelp ACB-operasjon, revaskularisering av samme lesjon) i løpet av 12 måneder. Ytterligere 4,4% fikk tamponade, og 2,2% måtte behandles med maskinell sirkulasjonsstøtte. 73,5% hadde en symptomatisk bedring. Venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon steg gjennomsnittlig 6,5% postprosedyre (p=0,01). Det var vanskelig å følge opp pasientene i etterkant. Konklusjon: CTO PCI ved UNN Tromsø har suksess- og komplikasjonsrater på høyde med annen publisert faglitteratur. Flertallet fikk en bedring i symptomer etter inngrepet. Det er en potensielt farlig prosedyre som kun bør tilbys pasienter på rett indikasjon. Hvis effekten av prosedyren skal evalueres må pasientene følges opp bedre i etterkant.