dc.contributor.advisor | Skjeldestad, Finn Egil | |
dc.contributor.author | Holdø, Bjørn | |
dc.date.accessioned | 2020-09-10T12:45:24Z | |
dc.date.available | 2020-09-10T12:45:24Z | |
dc.date.issued | 2020-09-25 | |
dc.description.abstract | Until the late 1990s, the Burch colposuspension was considered the gold standard for the surgical treatment of stress urinary incontinence (SUI) and stress-dominated mixed urinary incontinence (MUI) in women. In 1996, Ulmsten introduced the minimally invasive retropubic tension-free vaginal tape (TVT) procedure, and the first case series reported high safety and effectiveness of this procedure at 2-year follow-up. Despite the lack of data showing the superiority of the new method, the TVT procedure replaced the Burch colposuspension as the preferred surgical method worldwide within a few years.
We at the Department of Gynaecology at Nordland Hospital, Bodø, Norway, introduced the TVT procedure in 1998, and from 2000 onwards we stopped carrying out Burch colposuspensions completely. In order to confirm or reject the superiority of the new method, we applied data from surgeries performed before, during, and after this overlapping time period to compare the long-term treatment effectiveness of both surgical methods. In addition, we wanted to present short- and long-term safety and effectiveness data and to assess the risk factors for recurrence of SUI symptoms after the TVT procedure. Furthermore, the safety of the TVT procedure has been questioned, due to reports of serious and debilitating problems among women who underwent the procedure to treat urinary incontinence (UI). After the introduction of the TVT procedure, the number of women undergoing UI surgery increased rapidly, and the quality of this surgical treatment came into focus. We were particularly interested in the role of surgeon’s experience on clinical outcomes after TVT surgery.
The study population comprised 748 primary incontinence surgeries performed at our department in the period 1994-2012. In the assessment of clinical outcomes in Paper I, we compared the last 5 years of the Burch colposuspension (n = 127, 1994-1999) with the first 5 years of the retropubic TVT procedure (n = 180, 1998-2002). In Paper II, we assessed long-term clinical outcomes (n = 596, 1998-2012) of the primary TVT procedure and performed an analysis of demographic, clinical, and perioperative risk factors for treatment failure. Paper III was an assessment of associations between surgeon’s experience with the primary retropubic TVT procedure and both perioperative complications and recurrence rates.
The 3 papers were designed as patient series, and the statistical analyses were done using the Statistical Package for the Social Sciences, with a 5% level of statistical significance. We applied the t-test, Chi Square test, survival analysis, Cox regression analysis, and binary regression analysis.
In Paper I, we found a significant, higher cumulative SUI symptom recurrence rate at 12-year follow-up in women who received the Burch colposuspension compared to those who received the TVT procedure, when pure SUI was used as the indication for surgery. However, we did not find any significant difference in treatment effectiveness among women who received this procedure for MUI. In Paper II, we found that the TVT procedure had a high long‐term durability, and that long-term complications were rare. Furthermore, we demonstrated that the TVT procedure was much more effective in women with SUI than MUI; the recurrence rate was two-fold higher among women with MUI. In Paper III, we observed that patients of surgeons who have less experience with the primary TVT procedure showed higher risk of bladder perforation and urinary retention, with less impact on long-term recurrence rates. We found significant differences in recurrence rates between surgeons, and the differences in recurrence rates between women with MUI and SUI were similar for the two surgeons who had performed TVT procedures throughout the study period. | en_US |
dc.description.doctoraltype | ph.d. | en_US |
dc.description.popularabstract | Burch kolposuspensjonen var fram til 1990-tallet den anbefalte operasjonsmetoden ved kirurgisk behandling av kvinner med stressinkontinens og blandingsinkontinens med dominerende stress-komponent. Den minimalt invasive operasjonsmetoden, tensjonsfri vaginal tape, ble introdusert av Ulmsten i 1996, og de første pasientseriene rapporterte god behandlingseffekt og høy sikkerhet ved to års oppfølgning. Innen få år hadde tensjonsfri vaginal tape erstattet Burch kolposuspensjonen som førstevalg i den kirurgiske behandlingen av stressinkontinens hos kvinner verden over, selv om ingen studier som sammenlignet de to metodene hadde vist noen klar forskjell i behandlingseffekt.
Kvinneklinikken ved Nordlandssykehuset i Bodø, Norge, introduserte tensjonsfri vaginal tape i 1998, og fra 2000 av ble det ikke lengre utført Burch kolposuspensjon ved vår avdeling. Vi ønsket å sammenligne behandlingseffekten for de to metodene ved å bruke oppfølgningsdata fra operasjoner utført i årene før, under og etter denne overgangsperioden. Videre ønsket vi å presentere kliniske oppfølgningsdata for komplikasjoner og behandlingseffekt samt å finne eventuelle risikofaktorer for tilbakefall av stressinkontinens etter tensjonsfri vaginal tape operasjon. Det er blitt satt spørsmåltegn ved sikkerheten ved tensjonsfri vaginal tape operasjoner de senere år, dette på bakgrunn av rapporter om alvorlige senskader hos kvinner som er blitt operert med denne metoden. Siden antall kvinner som ble operert for urinlekkasje økte sterkt i årene som fulgte etter at den nye operasjonsmetoden ble lansert, ble det også økt fokus på kvaliteten på det kirurgiske behandlingstilbudet. Derfor ønsket vi å se på hvilken rolle kirurgens erfaring hadde på resultatene etter tensjonsfri vaginal tape operasjon.
Studiepopulasjonen utgjorde 748 primæroperasjoner for urinlekkasje utført ved vår avdeling i perioden 1994-2012. I Artikkel 1 sammenlignet vi behandlingseffekt og komplikasjoner mellom de siste 5 årene med Burch kolposuspensjon (n= 127, 1994-1999) og de 5 første årene med tensjonsfri vaginal tape (n = 180, 1998-2002). I Artikkel 2 presenterte vi tidlige og sene komplikasjoner og behandlingseffekt etter 596 primære tensjonsfri vaginal tape operasjoner utført i perioden 1998-2012 samt en analyse av risikofaktorer for tilbakefall. Artikkel 3 er en analyse av mulig sammenheng mellom kirurgens erfaring og risiko for komplikasjoner og tilbakefall etter tensjonsfri vaginal tape operasjon.
Alle 3 studiene ble utformet som retrospektive pasientserier. Statistiske analyser ble gjort med programmet Statistical Package for the Social Sciences med 5% signifikansnivå. Det ble anvendt t-test, Chi Square test, survival analyse, Cox regresjonsanalyse og binær regresjonsanalyse.
I Artikkel 1 fant vi blant kvinner som hadde ren stressinkontinens som indikasjon for operasjon signifikant høyere risiko for tilbakefall av symptomer på stressinkontinens hos de som var operert med Burch kolposuspensjon sammenlignet med tensjonsfri vaginal tape opererte kvinner ved oppfølgning inntil 12 år. Derimot var det ingen signifikant forskjell i behandlingseffekt mellom metodene blant kvinner som hadde blandingsinkontinens som indikasjon for operasjon. I Artikkel 2 fant vi god behandlingseffekt og lav risiko for senkomplikasjoner ved oppfølgning inntil 10 år hos kvinner operert med tensjonsfri vaginal tape. Videre fant vi at risiko for tilbakefall av symptomer på stressinkontinens var dobbelt så høy hos kvinner med blandingsinkontinens sammenlignet med kvinner med stressinkontinens som indikasjon for operasjon. I Artikkel 3 fant vi at det ved operasjoner der kirurgen hadde liten erfaring med tensjonsfri vaginal tape kirurgi var høyere risiko for blæreskade og blæretømningsproblemer i etterkant av operasjonen, mens effekten på behandlingseffekt ved inntil 10 års oppfølgning var liten eller usikker sammenlignet med operasjoner der kirurgen hadde større erfaring med metoden. Vi fant også at det var signifikante forskjeller i behandlingseffekt mellom enkeltkirurger, og at forskjellene i tilbakefallsfrekvens mellom kvinner med ren stressinkontinens og blandingsinkontinens som indikasjon for operasjon var gjennomgående for kirurgene. | en_US |
dc.description.sponsorship | Helse Nord
Nordlandssykehuset HF | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/19310 | |
dc.language.iso | eng | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.relation.haspart | <p>Paper I: Holdø, B., Verelst, M., Svenningsen, R., Milsom, I. & Skjeldestad, F.E. (2017). Long-term clinical outcomes with the retropubic tension-free vaginal tape (TVT) procedure compared to Burch colposuspension for correcting stress urinary incontinence (SUI). <i>International Urogynecology Journal, 28</i>(11), 1739-1746. Also available at <a href=https://doi.org/10.1007/s00192-017-3345-0>https://doi.org/10.1007/s00192-017-3345-0</a>.
<p>Paper II: Holdø, B., Verelst, M., Svenningsen, R., Milsom, I. & Skjeldestad, F.E. (2019). The retropubic tension-free vaginal tape procedure - Efficacy, risk factors for recurrence and longterm safety. <i>Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 98</i>(6), 722-728. Also available at <a href=https://doi.org/10.1111/aogs.13535>https://doi.org/10.1111/aogs.13535</a>. Accepted manuscript version available in Munin at <a href=https://hdl.handle.net/10037/17131> https://hdl.handle.net/10037/17131</a>.
<p>Paper III: Holdø, B., Møllersen, K., Verelst, M., Milsom, I., Svenningsen, R. & Skjeldestad, F.E. (2020). Surgeon’s experience and clinical outcome after retropubic tension-free vaginal tape – a case series. <i>Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 99</i>(8), 1071-1077. Also available at <a href=https://doi.org/10.1111/aogs.13830>https://doi.org/10.1111/aogs.13830</a>. | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | |
dc.subject.courseID | DOKTOR-003 | |
dc.subject | Gynekologi | en_US |
dc.subject | Urogynekologi | en_US |
dc.title | Surgical treatment of stress urinary incontinence in women. The shift from Burch colposuspension to the retropubic tension-free vaginal tape procedure | en_US |
dc.type | Doctoral thesis | en_US |
dc.type | Doktorgradsavhandling | en_US |