Viser treff 409-428 av 1099

    • Gjennomskjæring fra lån til egenkapital i skatteretten 

      Jacobsen, Terje Dallari (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2017-12-15)
      Gjennomgang av vilkårene for å kunne anvende gjennomskjæring etter lovfestet og ulovfestede regler.
    • Global Protection of Human Rights/Law of the Sea 

      Bertheussen, Silje Elise (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2013-01-25)
      Oppgaven omhandler innholdet av retten til selvbestemmelse er, med utgangspunkt i De internasjonale konvensjonene om Økonomiske, Sosiale og Kulturelle Rettigheter (ØSK) og Sivile og Politiske Rettigheter (SP) felles artikkel 1.Oppgaven analyserer hvilke villkår som må være tilstede for at retten til selvstemmelse skal anerkjennes og hvorvidt Skottland har krav på større autonomi eller uavhengighet ...
    • GNU GPL i lys av åndsverkloven. En rettsdogmatisk analyse av forholdet mellom GNU GPL og åndsverkloven 

      Haldorsen, Andreas Foxen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2018-12-16)
      En rettsdogmatisk analyse av forholdet mellom GNU GPL og åndsverkloven. Analysen tar også for seg GNU GPLs mye omtalte smitteeffekt. Videre diskuteres erstatningsbestemmelsene etter den nye åndsverkloven og hvorvidt brudd på GNU GPL kan føre til erstatningsrettslige konsekvenser etter opphavsrettslige regler.
    • Granneskjønn etter granneloven § 7. En analyse av granneskjønn som prosessform og dens konsekvenser for tiltakshaver og naboer 

      Ølstadløkken, Martin Homlong (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2017-05-02)
      Granneskjønn er en lite kjent prosessform, hjemlet i naboloven og regulert etter reglene skjønnsprosessloven. Prosessen gir en nabo rett til å kreve et byggeprosjekt på naboeiendom midlertidig eller permanent stanset før det blir igangsatt. Granneskjønn har store likhetstrekk med midlertidig forføyning i tvisteloven. En hovedforskjell vil dog være at det her ikke kreves at man i etterkant følger opp ...
    • Gransking av aksjeselskaper. Særlig om kravet til "saklig grunn" i aksjeloven § 5-26 (1) og kostnadene ved gransking 

      Ludviksen, Marit Krey (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2018-12-16)
      Tema for oppgaven er gransking av aksjeselskaper. Hovedfokuset er saklighetskravet i asl. § 5-26 (1) og reglene om granskingskostnader i asl. § 5-26 (4).
    • Gravides rettigheter i arbeidslivet 

      Brean, Isak (Mastergradsoppgave; Master thesis, 2021-12-15)
      Avhandlingen vil gjøre rede for og analysere de rettigheter og det vern gravide arbeidstakere får i kraft av å være gravid.
    • Gråsoneavtalen mellom Norge og Russland 

      Eliassen, Lars (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2008-05-05)
      Først en gjennomgang av reglene for økonomiske soner, i forhold til hva som kan reguleres og hvordan adgang er til å føre kontroll med områdene. Starte med den generelle framveksten av økonomiske soner, og reguleringen av disse. Etter dette er etableringen av den norske økonomiske sonen er en naturlig konsekvens. Dermed en gjennomgang av reglene for den norske økonomiske sonen, med et hovedfokus ...
    • Grensedragning mellom vennetjenester, inhabilitet og korrupsjon i plan- og bygningsretten 

      Karoliussen, Lisa (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2022-12-15)
      Avhandlingen har tema om grensedragning mellom vennetjenester, inhabilitet og korrupsjon i plan- og bygningsretten. Temaet reiser flere interessante rettslige problemstillinger. Hovedproblemstillingen som drøftes er hvilken betydning forvaltningsrettens habilitetsregler har for tolkningen av tilknytningsvilkåret i straffeloven § 387 om korrupsjon. En redegjørelse av habilitetsreglenes betydning for ...
    • Grensen mellom "tomt til bustadhus og fritidshus" og "tomt til anna enn bustadhus og fritidshus" i tomtefesteloven 

      Arentsen, Markus (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-04)
      I en rekke bestemmelser i lov 20. desember 1996 nr. 106 (tomtefesteloven) har lovgiver valgt å skille mellom henholdsvis "tomt til bustadhus og fritidshus" og "tomt til anna enn bustadhus og fritidshus". Denne avhandlingen tar sikte på å trekke opp grensen mellom disse formålskategoriene.
    • Grensen mellom aksjeselskap og samvirkeforetak 

      Reierth, Kine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2019-12-16)
      Aksjeloven § 1-1 annet ledd regulerer at det ved lov kan bestemmes at selskap med begrenset ansvar ikke skal regnes som aksjeselskap. Av asl. § 1-1 tredje ledd nr. 1 – 3 fremgår det en liste over selskapsformer aksjeloven ikke kommer til anvendelse på. Av tredje ledd nr. 3 fremgår det at aksjeloven ikke gjelder for samvirkeforetak. Aksjeselskapene og samvirkeforetakene er to organisasjonsformer som ...
    • Grensen mellom gjensidig bebyrdende kontrakt og ensidig tildeling av tilskudd. En analyse av grensedragningen i norsk rett, sett i lys av Norges internasjonale forpliktelser etter EØS-retten 

      Ankervold, Ragnhild (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2018-12-14)
      Avhandlingen omhandler grensedragningen mellom anskaffelsesregelverket og tilskuddsregelverket. Offentlige myndigheter kan i utgangspunktet gi midler til foretak ved gjensidig bebyrdende kontrakter eller ensidig tildeling av tilskudd. Dette innebærer at offentlige myndigheter enten kan gå til innkjøp av tjenester eller varer, eller ensidig gi tilskudd til foretaket. Grensen er tidvis komplisert å ...
    • Grensen mellom lovlig vennetjeneste og bestikkelse 

      Selbo, Vera Reitan (Mastergradsoppgave; Master thesis, 2023-05-12)
      Temaet for denne masteroppgaven er korrupsjon og habilitet, med særlig vekt på grensen mellom lovlige vennetjenester og straffbar bestikkelse i kommunal sektor. Oppgaven tar derfor stilling til det forvaltningsrettslige og strafferettslige krysningspunktet mellom vennskapshandlinger, korrupsjon og habilitet. I den sammenheng legges det særlig vekt på innholdet i tilknytningskravet «i anledning ...
    • Grensen mellom lovlige fordeler og straffbar korrupsjon. En vurdering av utilbørlighetsvilkåret i straffeloven § 387 

      Olsen, Renate Nordheim (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2016-05-20)
      Temaet for avhandlingen er den nedre grense for korrupsjon etter straffeloven 2005 § 387. Formålet med avhandlingen er å redegjøre for grensen mellom lovlige fordeler og straffbar korrupsjon, gjennom en vurdering av vilkåret ”utilbørlig fordel”. Utilbørlighetsvilkåret reiser tre hovedproblemstillinger som søkes besvart i avhandlingen. Det må for det første klarlegges hvilke ytelser som utgjør ...
    • Grensen mellom ytringsfrihet og oppfordring til terrorisme 

      Eggan, Marit (Mastergradsoppgave; Master thesis, 2022-12-14)
      Avhandlingens tema er grensen mellom ytringsfriheten og den lovregulerte begrensningen, inntatt i straffeloven § 136 første ledd bokstav a som straffer den som «offentlig oppfordrer til terrorhandling». Ytringsfriheten verner som et utgangspunkt alle typer ytringer, med visse begrensninger. Lovgiver har forsøkt å kriminalisere de som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en terrorhandling, uten ...
    • Grensene for grunneiers disposisjoner på fredet eiendom etter naturmangfoldloven.Særlig i tilknytning til nasjonalpark og landskapsvernområde 

      Rydmark, Gaute Bendos (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2015-05-03)
      Naturmangfoldlovens vernebestemmelser stiller opp de ytre rammene for hvilke disposisjoner som kan utøves i verneområdet. I oppgaven ses det nærmere på hvor disse rammene går i henholdsvis nasjonalpark og landskapsvernområde.
    • Grenseoverskridende dødsbo: Norske domstolers internasjonale kompetanse ved dødsboskifte og arvetvist 

      Halle, Elisabeth (Mastergradsoppgave; Master thesis, 2020-12-14)
      Masteroppgavens overordnede tema er norske domstolers kompetanse ved internasjonale dødsbo, herunder norske domstolers skiftekompetanse og jurisdiksjon i internasjonale arvetvister. Dersom en norsk statsborger med fast bosted i utlandet dør i utlandet eller en utenlandsk statsborger med fast bosted i Norge dør i Norge, blir det spørsmål om hvilket land som har kompetanse til å behandle skifteoppgjøret ...
    • Grunneierens tilpasningsplikt ved ekspropriasjon av landbrukseiendommer. En redegjørelse av tilpasningspliktens innhold 

      Dullum, Sandra Persdatter (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2017-01-05)
      Tema for denne oppgaven er prinsippet om grunneierens tilpasningsplikt ved ekspropriasjon av landbrukseiendommer. Formålet er å klargjøre innholdet i tilpasningsplikten. Oppgaven skal først og fremst forsøke å belyse hva som er innholdet i dette prinsippet og videre om det er mulig å fastsette noen grense for tilpasningspliktens rekkevidde. Innholdet og rekkevidden av prinsippet undersøkes i lys ...
    • Grunnleggende rettigheter i EØS-retten 

      Mæhre, Terje Dragøy (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2017-05-02)
      Oppgaven tar for seg det EØS-rettslige konseptet om grunnleggende rettigheter. Dette er en drøftelse både av begrepets innhold og anvendelsesområde. Dette gjøres i lys av EU-rettens grunnleggende rettigheter som nå er nedfelt i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. Paktens betydning for EØS-rettens grunnleggende rettigheter drøftes særlig i lys av EFTA-domstolens avgjørelse i sak ...
    • Grunnloven § 100 - Rettsstatens utfordringer med ytringsfriheten og straff 

      Vang, Oda Nordhagen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2021-05-18)
      Temaet for avhandlingen er hvilke utfordringer ytringsfriheten og straff skaper for den norske rettsstaten. Det skal i den sammenheng ses nærmere på myndighetenes plikt til å sikre og respektere ytringsfriheten etter Grl. §§ 92 og 100, og hvordan diskrimineringsforbudet i Grl. § 98 andre ledd kan sette grenser for ytringsfriheten. Det er særlig strafferettslige begrensinger som skal analyseres, og ...
    • Grunnloven § 112 som begrensning for naturinngrep: En analyse av miljøbestemmelsens rettslige betydning med utgangspunkt i HR-2020-2472-P. 

      Isaksen, Julie Berger (Mastergradsoppgave; Master thesis, 2021-02-17)
      Avhandlingen vil drøfte den rettslige betydningen Grunnloven § 112 har for utøvelse av myndighet ved inngrep i naturen, med utgangspunkt i HR-2020-2472-P. Hovedproblemstillingen er om bestemmelsen legger føringer og begrensninger for lovgivende og utøvende makt, og i tilfelle hvilke.