Aksjeloven § 1-1 annet ledd regulerer at det ved lov kan bestemmes at selskap med begrenset ansvar ikke skal regnes som aksjeselskap. Av asl. § 1-1 tredje ledd nr. 1 – 3 fremgår det en liste over selskapsformer aksjeloven ikke kommer til anvendelse på. Av tredje ledd nr. 3 fremgår det at aksjeloven ikke gjelder for samvirkeforetak. Aksjeselskapene og samvirkeforetakene er to organisasjonsformer som ...

Temaet for denne masteroppgaven er korrupsjon og habilitet, med særlig vekt på grensen mellom lovlige vennetjenester og straffbar bestikkelse i kommunal sektor. Oppgaven tar derfor stilling til det forvaltningsrettslige og strafferettslige krysningspunktet mellom vennskapshandlinger, korrupsjon og habilitet. I den sammenheng legges det særlig vekt på innholdet i tilknytningskravet «i anledning ...

Avhandlingens tema er grensen mellom ytringsfriheten og den lovregulerte begrensningen, inntatt i straffeloven § 136 første ledd bokstav a som straffer den som «offentlig oppfordrer til terrorhandling». Ytringsfriheten verner som et utgangspunkt alle typer ytringer, med visse begrensninger. Lovgiver har forsøkt å kriminalisere de som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en terrorhandling, uten ...

Masteroppgavens overordnede tema er norske domstolers kompetanse ved internasjonale dødsbo, herunder norske domstolers skiftekompetanse og jurisdiksjon i internasjonale arvetvister. Dersom en norsk statsborger med fast bosted i utlandet dør i utlandet eller en utenlandsk statsborger med fast bosted i Norge dør i Norge, blir det spørsmål om hvilket land som har kompetanse til å behandle skifteoppgjøret ...

Oppgaven tar for seg det EØS-rettslige konseptet om grunnleggende rettigheter. Dette er en drøftelse både av begrepets innhold og anvendelsesområde. Dette gjøres i lys av EU-rettens grunnleggende rettigheter som nå er nedfelt i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. Paktens betydning for EØS-rettens grunnleggende rettigheter drøftes særlig i lys av EFTA-domstolens avgjørelse i sak ...

Avhandlingen vil drøfte den rettslige betydningen Grunnloven § 112 har for utøvelse av myndighet ved inngrep i naturen, med utgangspunkt i HR-2020-2472-P. Hovedproblemstillingen er om bestemmelsen legger føringer og begrensninger for lovgivende og utøvende makt, og i tilfelle hvilke.

Climate change has grown into the biggest concern of the 21st century. At the heart of the climate change problem is the world’s energy consumption, more precisely the consumption of non-renewable energy. A particular form of energy which is for the past five years increasingly being explored even if not envisaged to taking place in the near future: geothermal energy. To date, only a few pilot ...

I avhandlingen drøfter jeg havressurslovens betydning for sjøsamisk kultur. Gjennom å redegjøre for bestemmelsene i havressursloven som er særlig relevante for den sjøsamiske kulturen, vil jeg vurdere om bestemmelsene samlet gir tilstrekkelig grunnlag til å sikre og utvikle kulturen.

Avhandlingen søker å klarlegge og vurdere rettslige muligheter for håndtering av henlagte fartøy i norske havner. Det fokuseres på de rettslige mulighetene etter havne- og farvannsloven. Problemstillinger som blir behandlet er blant annet om havnemyndigheten kan pålegge den ansvarlige for fartøyet å betale havnevederlag, om havnemyndigheten kan pålegge fjerning av fartøyet, hvem som kan forestå denne ...

Det alminnelige rettslige grunnlaget for helsehjelp er samtykke. I forhold til pasienter med senil demens oppstår det imidlertid ofte situasjoner hvor pasienten motsetter seg helsehjelpen grunnet manglende evne til å forstå behovet. I slike tilfeller reiser det seg særlige spørsmål i forhold til det rettslige grunnlaget for å kunne påtvinge hjelp. Oppgaven baserer seg hovedsaklig på de nye reglene ...