Når er psykomotorisk fysioterapi en hensiktsmessig behandlingsform? En kvalitativ studie basert på fastlegers erfaringer og vurderinger

Abstract

Hensikten med studien var å få økt kunnskap om hva slags erfaringer og vurderinger som ligger til grunn når fastlegen mener at psykomotorisk fysioterapi (PMF) er en hensiktsmessig behandlingsform for mennesker med muskel-/skjelett plager og lettere psykiske lidelser. Det er en kvalitativ studie, forankret i en fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapstradisjon. Datamaterialet ble innhentet gjennom semistrukturerte individuelle intervju med tre fastleger. Fastlegens kliniske vurdering baserer seg på faglig skjønn, ulike forskningskilder, tidligere erfaring og hver enkelt pasients potensiale og livssituasjon. Legene utelukker somatisk sykdom, og henviser videre de med komplekse problemstillinger og kroppslige symptomer. Endelig avgjørelse baseres på en felles forståelse mellom lege og pasient. Funnene i studien viser fastlegens dilemma. De ønsker et tverrprofesjonelt samarbeid rundt disse pasientene, men påvirkes av rammeforhold som tidspress og manglende mulighet til å utvide konsultasjonstiden for å gjøre en grundig undersøkelse, og lange ventelister til PMF. Når fastlegen henviser til PMF, påvirkes de av tidligere erfaring fra samarbeid med psykomotorikere. Fastlegen vektlegger rask vurdering, fortløpende dialog, og god relasjon til psykomotorikeren, som viktige faktorer i det tverrprofesjonelle samarbeidet. Fastlegens oppfatning og forståelse av kunnskap, er også styrende for hva de tenker er hensiktsmessig behandling, og resultatene i denne studien tyder på at erfaringsbasert kunnskap har større betydning enn EBM i møte med denne pasientgruppa.