dc.contributor.advisor | Danielsen, Inger | |
dc.contributor.author | Båtnes, Iselin | |
dc.date.accessioned | 2020-10-19T12:13:42Z | |
dc.date.available | 2020-10-19T12:13:42Z | |
dc.date.issued | 2020-06-04 | |
dc.description.abstract | Hensikt: Hensikten med denne studien har vært å undersøke faktorer som påvirker helserelatert livskvalitet hos ungdommer med diabetes type 1. Bakgrunnen for valg av tema ses i lys av at de færreste barn og unge når det anbefalte behandlingsmålet for optimal glykemisk kontroll og helserelatert livskvalitet er viktig for å oppnå dette. Ungdommer i pubertet er spesielt utsatt for nedsatt glykemisk kontroll på grunn av flere faktorer, blant annet hormonelle årsaker rundt pubertet i tillegg til å skulle overta ansvaret for egenbehandling.
Metode: Metoden baserer seg på en litteraturstudie og analyse av syv relevante vitenskapelige artikler på en systematisk måte. Artiklene ble funnet ved et systematisk litteratursøk i ulike databaser. Artiklene ble utvalgt basert på flere inklusjons og eksklusjonskriterier. De ulike artiklene benytter selvrapportering av livskvalitet hos unge og baserer seg på data av ungdom mellom 11 og 19 år. Noen av artiklene benytter foreldrerapportering i tillegg.
Resultater: Vedrørende resultater fremkommer at helserelatert livskvalitet korrelerer med glykemisk kontroll. Faktorer som kan bidra til økt helserelatert livskvalitet er økt frekvens av blodsukkermåling, fremming av selvhåndteringsadferd og oppbygning av resiliens for å mulig kunne øke helserelatert livskvalitet. Risikofaktorer som kommer frem dreier seg om kjønnsforskjeller, hvorved jenter kan være mer utsatt for nedsatt helserelatert livskvalitet enn gutter. I tillegg er stress og depresjon faktorer som øker sjansen for nedsatt helserelatert livskvalitet og insulinpumpebehandling derimot kan føre til en bedring. Ungdommer med diabetes type 1 bør kanskje screenes jevnlig for helserelatert livskvalitet, og ved nedsatt resultat kan en systematisk helserelatert livskvalitetspesifikk intervensjon være ett nyttig tiltak. Det er allikevel et behov for mer randomiserte, longitudinelle og større studier for å kunne vise at ulike faktorer vil kunne predikere livskvalitet og virke inn på behandlingen av unge med diabetes type 1. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/19628 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SYP-3902 | |
dc.subject | SYP-3902 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nursing science: 808 | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Sykepleievitenskap: 808 | en_US |
dc.title | Ungdommer med diabetes type 1 - hva påvirker deres helserelaterte livskvalitet? | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |