Erfaringer fra Norsk Psykomotorisk Fysioterapi ved behandling av Psykogene Ikke-Epileptiske Anfall

Abstract

Bakgrunn: Psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES) er anfall av epilepsiliknende karakter uten samtidig epileptisk aktivitet i hjernen. PNES er vanskelig å behandle grunnet dens heterogenitet og ulik etiologi. Psykoterapi, kognitiv atferdsterapi og medisinering er de hyppigst brukte behandlingstilnærmingene. Kroppslige behandlingsmetoder er lite studert, og lite dokumentasjon er å finne i litteraturen. Formålet med denne studien er å undersøke erfaringer fra Norsk psykomotorisk fysioterapi i behandlingen av pasienter med psykogene ikke-epileptiske anfall, og belyse hvordan pasient og terapeut sammen kan bidra til å gi utfyllende beskrivelser.

Metode: Masteroppgaven er en kvalitativ studie forankret i en hermeneutisk og sosialkonstruktivistisk forståelsesramme. Datamaterialet i oppgaven er basert på to dyadeintervjuer der pasient med PNES og pasientens psykomotoriske fysioterapeut ble intervjuet sammen. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Studiens rammeverk tar utgangspunkt i teori om PNES, Norsk psykomotorisk fysioterapi og fenomenologi.

Resultater: Materialet viser hvordan fysioterapeutene skaper felles forståelse sammen med pasientene. Dette gjøres både gjennom dialog, refleksjoner og gjennom pasientens kroppslige erfaringer. En god terapeutisk relasjon vektlegges som en viktig forutsetning for at pasientene har hatt utbytte av den psykomotoriske behandlingen. Gjennom begge behandlingsforløp har kroppsbevissthet vært et tydelig fokus. Å bli bevisst og i kontakt med sine fysiske sensasjoner har hjulpet pasientene med å forstå sine følelser og behov. En økt kroppsbevissthet har i tillegg vært viktig for å få en bedre forståelse av og kontroll over de psykogene ikke-epileptiske anfallene.

Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, Psykogene ikke-epileptiske anfall, Kroppsbevissthet, Kroppslig erfaring, Refleksjon, Felles forståelse, Endring