Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBeate, Ytreberg
dc.contributor.authorKvaal, Sanna Bostad
dc.date.accessioned2020-10-19T20:14:24Z
dc.date.available2020-10-19T20:14:24Z
dc.date.issued2020-05-14
dc.description.abstractOvervekt og fedme er blitt et medisinsk- og helsefaglig anliggende. I Norge finnes behandlingstilbud både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det finnes en nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme som skal sikre den faglige kvaliteten på tjenestene som tilbys. Samtidig opplever personer med overvekt og fedme stigmatisering, både i helsevesenet og samfunnet for øvrig. Den store kroppen assosieres med å være lat, udisiplinert, mindre attraktiv og egoistisk. Jeg har sett på hvordan helsevesenets tilnærming til feltet preges av statusen ‘den store kroppen’ har i samfunnet. Problemstilling: Hvordan fremstilles og forstås overvekt og fedme i nasjonal faglig retningslinje for utredning, forebygging og behandling for overvekt og fedme – for voksne? Metoden er en kritisk diskursanalyse og jeg identifiserte tre hoveddiskurser i datamaterialet; Den medisinske diskursen, folkehelsediskursen og samfunnsdiskursen. I den medisinske diskursen forstås fedme som en sykdom, som impliserer at det er noe man rammes av, lider av og trenger behandling for. Behandlingen innebærer å lære pasienten å spise mindre og være mer fysisk aktiv for å oppnå vektnedgang. I folkehelsediskursen forstås overvekt og fedme som en trussel for vår folkehelse. Økende forekomst av overvekt og fedme beskrives som en ‘fedmeepidemi’. Det ‘fedmefremmende’ samfunnet får skylden og de med overvekt eller fedme klarer ikke å modere seg i dette samfunnet. Samfunnsdiskursen uttrykkes gjennom forståelsen av ‘den overvektige pasienten’ som skamfull, pinlig berørt, mindre attraktiv og sosialt ekskludert, og brukes som argument for viktigheten av vektnedgang. Et overskyggende fokus på kosthold, fysisk aktivitet og vekt bidrar til en forenklet fremstilling av hvilke faktorer som påvirker menneskets helse. Kroppen fremstilles som et objekt, som kan formes og manipuleres til en normal og akseptert størrelse. Teori fra kroppsfenomenologi og psykomotorisk fysioterapi benyttes for å fremme betydningen av en mer helhetlig forståelse av mennesket. Nøkkelord: Fysioterapi, diskursanalyse, overvekt, fedme, nasjonal faglig retningslinje.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/19641
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDHEL-3901
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Fysioterapi: 807en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Physiotherapy: 807en_US
dc.title"Når energiregnskapet skal gjøres opp" - En kritisk diskursanalyse av Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedmeen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)