Etterlevelse av retningslinjer i sykehus – en kvalitativ studie. ”En litt sånn egen verden”

Abstract

<i>Bakgrunn</i>: Faglige retningslinjer er anbefalinger og råd som bygger på forskningsbasert kunnskap, og som skal bidra til en faglig forsvarlig helsetjeneste av god kvalitet. Avstanden fra forskningsresultater til praksis er imidlertid stor. En hensiktsmessig implementeringsprosess er nødvendig for at helsepersonell skal etterleve retningslinjer. Min studie tar utgangspunkt i et avsluttet kvalitetsprosjekt i en fødebarselavdeling, Keisersnittprosjektet, hvor mange nye retningslinjer ble implementert. Jeg undersøker hvilke drivere og motkrefter klinisk helsepersonell beskriver og reflekterer over vedrørende etterlevelse av retningslinjer knyttet til Keisersnittprosjektet.<p>

<p><i>Problemstilling</i>: Hvilke drivere og motkrefter beskriver klinisk helsepersonell vedrørende etterlevelse av retningslinjer i sykehus?<p>

<p><i>Metode</i>: Jeg brukte kvalitativ metode forankret i et sosialkonstruktivistisk vitenskapsteoretisk perspektiv. Et strategisk utvalg av seks informanter ble inkludert i to fokusgrupper med en barnepleier, en jordmor og en lege i hver gruppe. Transkribert tekst ble analysert ved hjelp av stegvis-deduktiv induktiv metode. Resultatene diskuteres med utgangspunkt i en modifikasjon av Fixsens m.fl. sin oversiktsmodell for implementering, og relevant forskning på implementering og etterlevelse. <p>

<p><i>Resultat</i>: <i>Drivere for</i> etterlevelse er faglig velbegrunnede retningslinjer som er i tråd med helsepersonells erfaringsbaserte kunnskap og organisasjonsverdier. <i>Motkrefter</i> mot etterlevelse er retningslinjer med begrenset troverdighet til kunnskapsgrunnlaget, svak tilknytning til fagfeltet, som strider imot organisasjonsverdier, og hvor hensynet til egne eller pasientens følelser og holdninger har større betydning. Relasjonelle prosesser og profesjonsforskjeller innvirker også på etterlevelse. Informantene foreslo øving i å gi og motta tilbakemelding ved observasjon av manglende etterlevelse, samt styrket kommunikasjon og medbestemmelse ved implementering og endring av retningslinjer. Etterlevelse av retningslinjer bør i større grad evalueres, for å sikre samsvar mellom retningslinjer og praksis. <p>

<p><i>Konklusjon</i>: Ved hjelp av informantenes beskrivelser gir denne studien økt forståelse for drivere og motkrefter vedrørende etterlevelse av retningslinjer som kan bidra til å redusere gapet mellom forskningsbaserte retningslinjer og praksis.