Politiets adgang til ransaking og beslag i data på utenlandske servere

Abstract

Tema for avhandlingen er påtalemyndighetens jurisdiksjon i forbindelse med bevisinnhenting i straffesaker. Internett har blitt den grunnleggende infrastrukturen i samfunnet vårt, og en stor del av kriminalitetsbildet har i dag blitt flyttet fra det fysiske samfunnet til internett. Tidligere kunne påtalemyndigheten med hjemmel i straffeprosessloven enkelt skaffe seg tilgang til, ransake og beslaglegge fysiske bevis, som for eksempel våpen, mobiltelefoner eller dokumenter. I dag er vårt forhold til data og dokumenter langt mer avansert. Det meste befinner seg i dag "i skyen", og dette innebærer i all hovedsak at materialet er lagret på en server utenfor norsk territorium.

Høyesterett behandlet i HR-2019-610-A begjæring om ransaking hos et selskap for å få tilgang til data som selskapet hadde lagret på servere i utlandet. Høyesterett konkluderte med at beslaget ikke var en krenkelse av noen stats suverenitet. Det kan stilles spørsmål ved Høyesteretts premisser for kjennelsen når de holdes opp mot folkerettslige kilder.

Formålet med avhandlingen er å undersøke hvilken adgang etterforskende myndigheter har til å foreta ransaking og beslag i digitalt bevismateriale som er lagret i utlandet. Avhandlingens hovedproblemstilling er hvorvidt Høyesteretts kjennelse i Tidal-saken er i samsvar med folkeretten.