Nedsatt initiativ etter hjerneslag : en sykepleiefaglig utfordring?

Abstract

Bakgrunn: Nyere forskning viser at tidlig og aktiv rehabilitering etter hjerneslag forbedrer sjansene til å gjenvinne tapt funskjon etter hjerneslag. Forskning viser også at det er viktig med motivasjon, hyppig trening, og at treningen foregår over tid. Depresjon og nedsatt motivasjon preger imidlertid mange pasienter den første tiden etter hjerneslaget. Dette kan ha betydning for rehabilitering og prognose. Det er ikke forsket på sykepleieres erfaringer med dette arbeidet. Likevel er det denne faggruppen som har ansvar for det meste av pasientens treningssituasjoner den første tiden. Det er derfor et viktig spørsmål hva sykepleiere gjør for å fremme pasienters motivasjon og delaktighet i aktivitet treningssituasjoner.

Metode: Kvalitativ forskningsmetode. Bruk av kvalitative intervju av sykepleiere som har erfaring fra problemstillingen.

Resultater: Informantene forteller om innlevelse i pasientens livsverden som forutsetning for å hjelpe pasienten til deltakelse i aktivitet, når pasienten er preget av nedsatt initiativ eller livsmot. Sykepleiere arbeider med å styrke pasientens selvbilde og identitet. I dette arbeidet anvender de sin kjennskap til pasientens livsverden for å få til samhandling med pasienten.

Konklusjon: Studien antyder at sykepleiere bør arbeide med utgangspunkt i innlevelse i pasienters livsverden, når pasiente er preget av nedsatt initiativ etter hjernslag, for å fremme samhandling med pasienten.

Background: Recent research shows that early and active rehabilitation after stroke improves the chances to regain lost funcion after stroke. Research also shows that it is important with motivation, frequent training and that training takes place over time. Depression and loss of motivation, however, characterize many patients the first time after the stroke. This may have sgnificance for treatment and prognoses. It is not pursued in nurses experiences with this work. Anyway it is this group which is responsible for the majority of patients trainings-situations in the very first time in hospital. It is therefore an important question what nurses do to pronote motivtion and participation of the patient, when the patient is characterized by loss of motivation.

Methods: Qualitative research methods. The use of qualitative interviews of nurses who have experience with this issue.

Results: Informants tell about involvment and understanding as a prerequisite for promoting participation in activity, when the patient is characterized by loss og initiative. They also tell how they interact with the patient, trying to "build a bridge" into patients lifeworld. Nurses work with the patients self-esteem and identity. in this work, they use their knowledge of the patients lifeworld to get to the interaction with the patients.

Conclusions: The study suggests that nurses should work on the basis of involvement in the patients lifeworld, when the patient is characterized by reduced initiative after stroke, to strenghten interaction and participation in training situations with these patients.