Kjønnet trening som uttrykk for kjønnet mening? Treningsorganisering og treningsmotiver blant ungdom i Norge 13-18 år 2010-2018

Abstract

Studien undersøker forskjeller i gutters og jenters treningsmotiver og hvorvidt de velger å delta i idrettslag, treningssentre eller egentrening. Tidligere forskning viser at ungdommens treningsmønstre går i retning av det modernitetsteoretikere betegner som <i>individualisering</i>. Det er i liten grad undersøkt hvordan denne individualiseringen er kjønnet. Artikkelens utgangspunkt er de landsrepresentative Ungdataundersøkelsene 2010-2018 med respondenter i aldersgruppen 13-18 år. Resultatene peker på et helseorientert, individualisert og kjønnsdelt treningsfelt. God helse er det mest vektlagte treningsmotivet, og dette er tydeligst for jenter som trener utenfor idrettslag. Å ikke forplikte seg til faste treninger er den viktigste begrunnelsen for å slutte i idrettslag, særlig for eldre tenåringsjenter. Mens konkurranse- og prestasjonsmotiver dominerer blant gutter med økende alder, avtar de for jenter. En høyere andel gutter enn jenter trener i idrettslag, mens jentene foretrekker kommersielle treningssentre. Med utgangspunkt i Giddens’ refleksivitetstese og Bourdieus habitusbegrep, diskuterer vi hvordan forskjeller i treningsmotiver kan forklares som uttrykk for kjønnede identitetsprosjekter og kjønnshabitus. Dette bidrar i neste omgang til å forstå kjønnsforskjeller i treningsorganisering.

This study examines differences in boys’ and girls’ exercise motives and participation in sports clubs, fitness gyms and self-organized exercise. Previous research reports that youth’s exercise activities are heading towards what modernity theorists refer to as <i>individualization</i>. These shifts have to a small degree been studied from a gender perspective. The starting point of the paper is the nationally representative Norwegian Youth Surveys 2010–2018 with respondents in the age span 13–18 years. The results reveal a health-oriented, individualized and gendered exercise field, especially evident for girls exercising outside of the organized sports context. Better health is the most important exercise motive, and more so for girls than boys. Not committing to timely regular exercise is the most important reason for dropout from club-organized sports, especially for older teenage girls. While competition is a more widespread exercise motive with older age among boys, it decreases with age for girls. A higher proportion of boys than girls participated in club sports throughout the period 2010–2018, whereas the opposite is the case for commercial fitness gym exercise. Drawing on Giddens’ concept of reflexivity and Bourdieu’s notion of gendered habitus, we discuss how gender differences in motives can be explained as an expression of gendered identity projects and embodied dispositions, helping us understand gender inequality in exercise organization.