Småkravsprosessen - Funksjoner og virkemidler

Abstract

I avhandlingen vurderes det hvorvidt småkravsprosessens virkemidler bidrar til å sikre at sivilprosessens funksjoner oppnås for småkravsinnehavere. Tradisjonelt har rettergangen vært oppfattet som for dyr og tidkrevende. Småkravsprosessens formål er å senke kostnadene, slik at partens risiko ved å anlegge en sak for domstolene begrenses, uten at kravet til en forsvarlig rettergang tilsidesettes.

Virkemidlene i småkravsprosessen som behandles særskilt er dommerens rolle i prosessen, adgangen til å avskjære prosesshandlinger og adgangen til å gjennomføre en skriftlig sluttbehandling. Virkemidlene drøftes fra et norsk perspektiv, men ses i sammenheng med den internasjonale «access to justice»-debatten samt enkelte konkrete særreguleringer for småkrav. Reguleringene som behandles særskilt er den danske småsagsprocessen, reguleringen for FT-mål i Sverige og EUs småkravsforordning.

Et gjennomgangstema er betydningen av at prosessen preges av selvprosederende og at saksforberedelsen er fullt ut skriftlig. Elementene påvirker anvendelsen av det enkelte virkemiddel i småkravsprosessen. Det er også en målsetning med småkravsprosessen at selvprosederende skal kunne delta, uten å komme i en langt dårligere posisjon enn en representert part.

Avhandlingens konklusjon er at småkravsprosessen i de fleste tilfeller bidrar til funksjonsoppnåelse for småkravsinnehavere. Dersom småkravssakene ikke er av det helt enkle slaget, er det imidlertid en fare for at den begrensede saksforberedelsen gjør at virkemidlene ikke oppnår sitt fulle potensial. Eksempelvis vanskeliggjøres dommerens veiledning av partene på saksforberedelsestadiet, i alle fall når selvprosederende parter deltar i prosessen, da den må skje via brev.