Show simple item record

dc.contributor.advisorKvamme, Maria Fredriksen
dc.contributor.advisorMelbye, Hasse
dc.contributor.advisorEggen, Anne Elise
dc.contributor.authorNorum, Julie
dc.date.accessioned2021-02-22T09:14:24Z
dc.date.available2021-02-22T09:14:24Z
dc.date.issued2020-02-21
dc.description.abstract<p><i>Bakgrunn:</i> Spirometri er en anbefalt undersøkelse for å diagnostisere og undersøke for obstruktiv lungesykdom. Deltakerne i Tromsø 7 som måler en FEV1 < 70 % (grenseverdi på FEV1 < 65 % hos deltakere > 70 år) fikk et informasjonsskriv på spirometriposten med anbefaling å kontakte sin fastlege. Denne informasjonen kan være en stor fordel for deltakeren hvis det kan avdekke risiko for alvorlig sykdom som kan forebygges. Men denne informasjonen kan også føre til unødige bekymringer. <p><i>Hensikt/problemstilling:</i> Undersøke hvordan deltakere i Tromsø 7 opplever å få tilbakemeldingen av avvikende FEV1-verdier. Problemstillingen omfatter hvilke erfaringer deltakerne forteller om, og hvilke helsemessige konsekvenser de opplever etter tilbakemeldingen. Metode: Oppgaven består av en kvantitativ del med deskriptiv statistikk, og en kvalitativ del med dybde – og telefonintervju. Den kvalitative analysen ble gjennomført etter Malterud sin tilpasning av systematisk tekstkondensering i fire trinn av de fem dybdeintervjuene og seksten telefonintervjuene. I den kvantitative analysen ble det gjennomført en frekvensfordeling og en bivarat analyse fra spørreskjemaene med 128 deltakerne. <p><i>Resultat:</i> Den systematiske tekstkondenseringen av dybdeintervjuene resulterte i fire hovedtemaer: ”Prøvesvar som forventet”, ”Refleksjon rundt røyking”, ” Utilstrekkelig kommunikasjon i oppfølging hos lege” og ”Økt motivasjon”. Deltakere fortalte at informasjonen om de avvikende prøvesvarene ikke førte til noen helsemessige konsekvenser, men flertallet ønsket likevel å få informasjonen. I den kvantitative analysen oppgir 63 % av deltakerne at informasjonen var svært nyttig, og 41% at de skal kontrollere sin lungefunksjon hos egen fastlege. <p><i>Konklusjon:</i> Tilbakemeldingen bør fortsatt gis ut til deltakere siden den kan føre til en diagnostisering av en deltaker med en uoppdaget lungesykdom som for eksempel KOLS. Det vil også gi en stor helsemessig gevinst hos de deltakerne som blir mer motivert til å starte egentiltak som røykestopp og fysisk aktivitet. Et tema som burde forskes videre på er diagnoseformidling, som kan føre til en økt kontroll av egen sykdom hos pasienter. Dette vil både være kostnadseffektivt for helsetjenesten, men ikke minst gi pasienter en bedre selvfølelse. <p>Forkortelser: FEV1 = forsert ekspirasjonsvolum i løpet av første sekund FVC = forsert vitalkapasitet GOLD = Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease KOLS = kronisk obstruktiv lungesykdom COPD = Chronic obstructive pulmonary diseaseen_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/20587
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectTromsøundersøkelsenen_US
dc.subjectThe Tromsø Studyen_US
dc.subjectbefolkningsundersøkelse, spirometri, FEV1, avvikende prøvesvar, tilbakemeldingsrutineren_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801en_US
dc.titleBetydning av tilbakemelding om avvikende FEV1-verdier i Tromsø 7en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record