DNA-vaksiner har vist seg meget effektive mot enkelte virussykdommer – som for eksempel mot infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og viral hemoragisk septikemi (VHS). Beskyttelsen er mest sannsynlig mediert av antistoffer og cytotoksisk antiviral respons. Det er også vist at antistoffer er viktig i beskyttelse mot ekstracellulære bakterier (for eksempel Vibrio sp.), mens både cytotoksiske og ...