Viser treff 41-60 av 65

    • Interferon som adjuvant i DNA-vaksine mot ILA-virus hos atlantisk laks (Salmo salar L). Kinetikk i antistoffrespons, effekt på drap av celler som uttrykker antigen og effekt på vekst 

      Bratland, Lisa Charlotte (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2015-05-26)
      Virussykdommer forårsaker i dag de største tapene i norsk lakseoppdrett og dagens tilgjengelige virusvaksiner er ikke effektive nok til å bekjempe virussykdommene. Den mest effektive virusvaksinen mot virussykdom hos laks i dag er DNA-vaksine mot rhabdoviruset infeksiøs hematopoetisk nekrose virus (IHNV), men det viruset finnes ikke i europeisk lakseoppdrett. Robertsen´s forskningsgruppe jobber med ...
    • Effekt av interferon-plasmider på ekspresjon av antiviralt Mx-protein i pankreas og beskyttelse mot SAV3-infeksjon hos atlantisk laks (Salmo salar L.) 

      Jenssen, Iris (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2015-11-15)
      Pankreassykdom (PD) forårsakes av salmonid alfavirus (SAV) og er den mest alvorlige virussykdommen for norsk lakseoppdrett. Sykdommen har de siste årene ført til store økonomiske tap i næringen, samt fiskevelferdsmessige problemer. Den viktigste faktoren for å bekjempe fiskesykdommer er forebyggende tiltak, der vaksinering av fisken er et av de viktigste tiltakene. I Norge finnes det godkjente ...
    • Fettsyresammensetning hos atlantisk laks (Salmo salar L.) fôret med ulike mengder langkjedede omega-3 fettsyrer 

      Evje, Iselin Birthe Stock (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2015-05-22)
      Sammendrag Fisk blir anbefalt til humant konsum i hovedsak grunnet det høye innholdet av de langkjedede omega-3 fettsyrene eikosapentaensyre (EPA, 20:5n-3) og dokosaheksaensyre (DHA, 22:6n-3). Disse fettsyrene er utgangspunktet for biologisk aktive molekyler (fettsyrehormoner) som virker dempende på betennelsesreaksjoner (inflammasjon). Vegetabilske oljer inneholder ikke EPA og DHA, men omega-6 ...
    • Fluidpermeabelt luseskjørt (SalGardTM) og fiskevelferd i oppdrett av atlantisk laks (Salmo Salar L.) i Nord-Norge 

      Lind, Mattias Bendiksen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2015-05-15)
      Lakseparasitten lakselus (Lepeophtheirus Salmonis) er den største utfordringen norsk oppdrettsnæring i dag står ovenfor. Lakselusproblematikken er i hovedsak knyttet til påvirkning på ville laksestammer. Samtidig utgjør hyppig avlusing og behandling et potensielt fiskevelferdsproblem i lakseoppdrett. Resistensutvikling skaper store utfordringer, med mangel på fullgode metoder for å hindre eller ...
    • Antiviralt forsvar i hjertet hos atlantisk laks (Salmo salar). Uttrykk av type I interferoner in vivo og i primære cellekulturer in vitro 

      Hanssen, Astrid-Elisabeth Christiansen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-08-16)
      I denne oppgaven har vi undersøkt genuttrykket av type I IFN i hjerte og hodenyre til atlantisk laks (Salmo salar) etter poly I:C injisering (in vivo) og i primære hjertecellekulturer etter poly I:C stimulering (in vitro). I tillegg ønsket vi å undersøke lokaliseringen av celler som utrykte IFNc mRNA med fluorescens in situ hybridisering (FISH). Vi har også undersøkt genuttrykket av type I IFN etter ...
    • Transkripsjonsfaktorer som markør for modning av B-celler i Atlantisk laks (Salmo salar L.). Effekt av TLR-ligander på uttrykk av Pax5 in vitro og in vivo 

      Hagen, Håvard Ingulfsvann (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-12-07)
      Virussykdommer er en av de største utfordringene innenfor oppdrett av Atlantisk laks (Salmo salar L.) og regnbueørret (Oncorhychus mykiss L.) i Norge i dag, og forårsaker store økonomiske og fiskevelferdsmessige problemer. De senere år har spesielt subtypene SAV3 og SAV2 av virussykdommen PD spredt seg til stadig ny deler av landet, hvor den forårsaker dødelighet både på settefiskanlegg og matfiskanlegg. ...
    • SOCS-proteiner i laksens antivirale forsvar - til nytte for virus eller vert? 

      Joensen, Lisbeth Lindenskov (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-15)
      Virussykdommer er en stor utfordring for dagens oppdrettsnæring, samtidig som virus og sykdom utgjør et stort problem ut fra et fiskehelseperspektiv. Forebyggende tiltak er i dag det beste redskapet for å bekjempe fiskesykdommer, og all settefisk i Norge vaksineres rutinemessig før utsett. Utfordringen so næringen har med virussykdommer viser likevel at vaksinene som finnes mot virus ikke er effektive ...
    • Urinsyre som adjuvans i fiskevaksiner 

      Langhelle, Bjarte (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2013-12-15)
      Vaksinering av fisk er ansett som den sikreste og mest kostnadseffektive strategien for å forebygge smittsomme sykdommer. Dagens vaksiner er dessverre lite effektive mot intracellulære patogener og kan være gjenstand for bivirkninger av ulik grad. Det er derfor nødvendig å utvikle nye og bedre vaksiner. En måte å gjøre dette på, er å prøve ut nye adjuvanser med potensial til å øke immunogeniteten ...
    • Antimikrobielle forbindelser i marine makroalger 

      Wiik, Sandra Danielsen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2013-11-15)
      Marin bioprospektering er definert som letingen etter og karakterisering av nye bioaktive forbindelser fra havets ressurser med hensikt å benytte denne kunnskapen kommersielt til utvikling av medisiner, helsekost eller stoffer med annen anvendelse. Verdenshavene dekker 70 % av jordas overflate, og innehar en enorm biodiversistet som er lite utforsket. Det er i dag et behov for å identifisere nye ...
    • Effekter av infeksjon med lakselus (Lepeophtheirus salmonis) på vill smolt av laks (Salmo salar L.) og ørret (Salmo trutta L.) 

      Andreassen, Kristoffer Berglund (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2013-05-15)
      En metodikk for fangst, transport og gjennomføring av individforsøk på laboratoriet med naturlig lakselusinfisert vill smolt av laks og ørret ble utviklet. Effektene av luseinfeksjon ble deretter undersøkt på individnivå i to adskilte forsøk (ett med laksesmolt og ett med ørretsmolt). Her ble lusas effekt på fiskens vekst, appetitt, fysiologi og overlevelse undersøkt. Intensiteten av lus ble registrert ...
    • Induksjon av antivirale gener hos atlantisk laks (Salmo salar L.) ved intramuskulær injeksjon av ekspresjonsplasmid for interferon c (IFNc) 

      Robertsen, Camilla (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2013-05-15)
      Virusinfeksjoner utgjør lakseoppdrettsnæringens største sykdomsproblem på landsbasis og forårsaker årlig store tap i form av dødelighet, redusert tilvekst, samt reduksjon i fiskehelse og - velferd. Dette til tross for omfattende smitteforebyggende tiltak og vaksinasjon. Interferonsystemet spiller en nøkkelrolle i det medfødte antivirale forsvaret hos pattedyr, hvor alarmproteinet interferon (IFN) ...
    • Antiviral effekt av type I interferon hos atlantisk laks (Salmo salar L.) mot infeksiøs lakseanemi virus 

      Holand, Jenni Kristin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2012-08-29)
      Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en virussykdom som har innvirkning på, og fører til tap i den norske lakseoppdrettsindustrien. Det å kjenne til hvordan det influensaliknende infeksiøs lakseanemi viruset (ILAV) virker på laksens celler, og hvordan laksens immunforsvar fungerer for å hemme en infeksjon, er viktig for å kunne gjøre noe med denne sykdommen. Interferonsystemet spiller en viktig rolle ...
    • Utvikling av molekylær vaksinestrategi for atlantisk laks mot ekstra- og intracellulære patogener 

      Sekkenes, Hege Jørstad; Slettjord, Tiril Hoffstrøm (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2012-05-15)
      DNA-vaksiner har vist seg meget effektive mot enkelte virussykdommer – som for eksempel mot infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og viral hemoragisk septikemi (VHS). Beskyttelsen er mest sannsynlig mediert av antistoffer og cytotoksisk antiviral respons. Det er også vist at antistoffer er viktig i beskyttelse mot ekstracellulære bakterier (for eksempel Vibrio sp.), mens både cytotoksiske og ...
    • Betydning av stress ved badevaksinering av lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri) 

      Sørflaten, Anniken Malene Frantzen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2013-12-15)
      Yersiniose (rødmunnsyke) skyldes bakterien Yersinia ruckeri, og utbrudd av sykdommen er ofte forbundet med stress. De fleste tilfellene av Yersiniose blir påvist i settefiskfasen. Et av de beste forebyggende tiltakene mot sykdommen er vaksinering. Det er ikke praktisk å vaksinere små fisk, og derfor er immersjonsvaksienring det beste alternativet. I dette prosjektet utførte vi et forsøk der små ...
    • Studier av Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) i Atlantisk laks (Salmo salar L.). Effekter av Infeksiøs pankreasnekrose virus (IPNV) og vaksinasjon på utviklingen av HSMB in vivo, og etablering av primærkultur av hjerteceller for dyrking av Piscine reovirus (PRV) in vitro. 

      Moan, Ingrid (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2013-05-30)
      Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er utbredte sykdommer i norsk lakseoppdrett. IPN er forårsaket av Infeksiøs pankreasnekrose virus (IPNV) og HSMB er assosiert med tilstedeværelse av Piscine reovirus (PRV). Utbrudd av HSMB i oppdrettslaks er ofte observert like i etterkant av et IPN utbrudd, men hvordan en IPNV infeksjon påvirker utviklingen av HSMB er ...
    • Parasittsamfunn hos sjøørret (Salmo trutta L.) i Hardanger og Steigen 

      Dalen, Christian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2011-05)
      Parasittsamfunnene hos sjøørret (Salmo trutta) fisket i sjø i Hardanger og Steigen ble undersøkt vinter, sommer og høst med hensyn på om det var ulikheter mellom parasittsamfunnene, og endringer i samfunnene mellom de ulike årstidene. Totalt ble det registrert 14 parasittarter og parasittgrupper, der ni var marine og fem var fra ferskvann. De marine parasittsamfunnene var svært like hos sjøørret i ...
    • PLGA nanopartikler som vaksinebærere 

      Sævareid, Karina Lundvang (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2009-06-05)
      Fiskeoppdrett er i dag en av Norges største og viktigste eksportnæringer. Dette er en suksesshistorie som ikke ville vært mulig uten vaksiner. Etter gjennombruddet med utviklingen av velfungerende vaksiner mot sentrale sykdommer på 80- og 90- tallet har ekspansjonen i næringen vært enorm og det sjøsettes i dag over 200 millioner smolt årlig. Men selv om de fleste bakteriesykdommer hos laksefisk i ...
    • Forekomst av lakselus Lepeophtheirus salmonis (Krøyer) hos anadrom laksefisk i to nordlige fjordsystemer med og uten oppdrett 

      Næs, Martin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2011-05)
      Sammendrag Forekomsten av lakselus (Lepeophtheirus salmonis Krøyer) på vill sjøørret (Salmo trutta L.,), vill sjørøye (Salvelinus alpinus L.,) og laksesmolt (Salmo salar L.,) i burforsøk ble undersøkt i den oppdrettsintensive Altafjorden og den oppdrettsfrie Porsangerfjorden. Innsamling av data fant sted i de to respektive fjordene i juli til august 2010. Infeksjonen av lakselus på villfisken ...
    • Polymere partikler som vaksinebærere i atlantisk laks (Salmo salar): en studie av antistoffrespons og depoteffekt ved bruk av partikler med ulik størrelse, molekylvekt og L:G forhold. 

      Grip, Jostein (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2011-06-14)
      Sammendrag Partikler av polymerene poly (lactide-co-glycolide) acid (PLGA) og poly (lactide) acid (PLA) har vist seg å være effektive som adjuvanter/antigendepot i musemodeller, hvor de bidrar til å fremprovosere en robust og vedvarende antistoffrespons. Fremdeles er PLGA/PLA-partiklenes egenskaper som adjuvans i atlantisk laks lite kjent. Målet med dette studiet var å sammenlikne depotegenskapen ...
    • Effektar av oksygenovermetting og total gassovermetting på vekst, helse og mottakelegheit for klassisk vibriose hjå juvenil torsk (Gadus morhua). 

      Lysne, Hege (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2007-04-12)
      Fisk som oppheld seg i gassovermetta vatn kan utvikla gassblæresykje. I landbasert oppdrett er problemet ofte overmetting av nitrogen. Ved bruk av oksygeneringsanlegg der oksygengassen ikkje erstattar nitrogen, kan hyperbarisk oksygenovermetting oppstå. Det vil seia at både oksygenmettinga og den totale gassmettinga i vatnet overstig 100 %. I slike tilfelle kan oksygengassen forårsaka gassblæresykje. ...