Barn med alvorlige atferdsvansker: Alvorlig eller gjentatt kriminalitet som grunnlag for tvangsplassering av barn etter bvl. § 4-24

Abstract

Denne masteroppgaven behandler hvordan barns kriminelle handlinger utgjør grunnlag for tvangsplassering etter barnevernloven § 4-24. Bestemmelsen hjemler plassering og tilbakehold av barn som viser «alvorlige atferdsvansker» blant annet ved «vedvarende eller gjentatt kriminalitet». Den nærmere problemstillingen i oppgaven er hva som er innholdet i kriminalitetsalternativet, samt hvilken betydning alternativet har i dag. For å besvare problemstillingen har jeg vurdert grunnlaget for alternativet, hvilke tilfeller som omfattes, og hvordan det anvendes i nyere praksis fra fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Kriminalitet begått av barn kan i noen tilfeller sees som et uttrykk for at barnet har underliggende problemer og behov for hjelp. Dersom barnet selv ikke ønsker tiltak kan det, for å ivareta barnets beste på lang sikt, være nødvendig å gjennomføre tvangstiltak. Barn er samtidig en særlig sårbar gruppe som i mindre grad enn voksne kan ivareta egne rettigheter. Balansen mellom barnets hjelpebehov og barnets rettssikkerhetsbehov står sentralt i oppgaven. Ved å innta kriminalitet som et mulig grunnlag for tiltak etter barnevernloven, har det videre oppstått en forbindelse mellom barnevernloven § 4-24 og strafferetten. I oppgaven gjør jeg rede for og vurderer hvordan denne forbindelsen påvirker innholdet og anvendelsen av bestemmelsen.