dc.contributor.advisor | Høye, Anne | |
dc.contributor.advisor | Lund-Stenvold, Elisabeth | |
dc.contributor.author | Langseth, Rebecca | |
dc.date.accessioned | 2021-04-22T14:54:47Z | |
dc.date.available | 2021-04-22T14:54:47Z | |
dc.date.issued | 2020-08-31 | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Pasienter med psykiske lidelser lever 15-20 år kortere enn normalbefolkningen og pasienter med psykiske lidelser har omtrent to til fire ganger så høy prevalens av røyking sammenlignet med personer uten psykiske lidelser. En stor andel av den økte dødeligheten kan tilskrives røykerelaterte sykdommer. Til tross for at pasienter med alvorlige psykiske lidelser er motivert til røykeslutt, er behandling for røykeslutt ikke tilstrekkelig integrert i psykisk helsevern, og det er gjort få studier på behandling av røykeslutt for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Formålet med denne litteraturstudien var å evaluere gruppeterapi som metode for røykeslutt hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser.
Materiale og metode: Søk i databasene MEDLINE, EMBASE og PsycINFO resulterte i funn av 16 studier som tilfredsstilte de predefinerte seleksjonskriteriene. Deretter ble det samlet inn data om studiedesign, populasjonen, intervensjon, primære endemål, sekundære endemål og etterlevelse. Kvaliteten av studiene ble vurdert i henhold til GRADE-kriterier. Resultatene ble framstilt i en narrativ syntese.
Resultater: Det ble identifisert 16 studier med gruppeterapi av ulik lengde, og med tillegg av ulik farmakoterapi. Alle studiene omhandlet polikliniske pasienter med alvorlige psykiske lidelser, med hovedtyngde av pasienter med schizofreni. Røykesluttsraten ved behandlingsslutt varierte fra 11.8% til 60.4%, og studiene viste ulike resultater for langtidseffekt. Det oppsto få bivirkninger og ingen signifikante endringer i psykiatriske symptomer. Flertallet av studiene hadde metodologiske svakheter der kvaliteten av dokumentasjonen ble vurdert til å være begrenset.
Konklusjon: Basert på dokumentasjon av lav til middels kvalitet har gruppeterapi moderat effekt på røykeslutt for pasienter med alvorlige psykiske lidelser, er gjennomførbart ved at deltagerne utviste god etterlevelse, og behandlingen ble godt tolerert. Det var ingen tegn til forverring av psykiatriske symptomer under behandling, og det foreligger dermed få holdepunkter for å ikke integrere røykesluttsbehandling som en del av psykisk helsevern. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/21012 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Andre klinisk medisinske fag: 799 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Other clinical medical disciplines: 799 | en_US |
dc.title | Evaluering av gruppeterapi som metode for røykeslutt hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |