Prevalens av type 2 diabetes mellitus i «Tromsø 7» ved bruk av forskjellige diagnosekriterier

Abstract

Sammendrag På grunn av livsstilsendringer som fører til en mer stillesittende befolkning og økende overvekt, er prevalensen av befolkningen i verden med diabetes økende og antas å fortsette og øke i årene framover. Konsekvensen av økt prevalens av diabetes type 2 er økte kostnader for samfunnet, hvor den største økonomiske byrden er i forbindelse med behandling av diabetes og diabeteskomplikasjoner og diabetesassosierte sykdommer som for eksempel blindhet, hjerte-kar sykdommer, infeksjoner, nyresvikt og amputasjoner. Det er estimert at det i 2007 døde 3,8 millioner mennesker som følge av diabetes og dens følgetilstander. Allikevel er det gjort studier som viser at insidens av type 2 diabetes har gått ned. Formålet med denne oppgaven er å se på prevalensen av diabetes i den syvende Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7) basert på HbA1c og serum glukose og om de to målemetodene gir like resultater med henhold til forekomsten (prevalensen), kjønns- og alderssammensetning av diabetes. Datasettet jeg har brukt er fra den syvende Tromsøundersøkelsen (2015-16). Datasettet jeg fikk utdelt var en anonymisert datafil som inneholdt data på 21 083 personer fra Tromsø 7. Variablene i datasettet var aldersgruppe, kjønn, timer siden siste måltid, plasma glukose, HDL kolesterol, triglyserider, HbA1c (oppgitt i %), selvrapportert diabetes, om deltakerne bruker insulin eller antidiabetika i tablettform, BMI kategorier, BMI percentil menn og kvinner og livvidde percentil menn og kvinner. HbA1c detekterer flere tilfeller av diabetes enn serumglukose uansett kjønn, alder eller BMI.