En tunge til besvær? Spesialsykepleieres identifisering og håndtering av ammeproblemer forårsaket av stramt tungebånd

Abstract

I Norge er det et helsepolitisk mål å beskytte, fremme, og øke forekomsten av amming, slik at mødre ikke skal måtte gi opp amming av årsaker som det kunne vært gjort noe med. Dette prosjektet har til hensikt å undersøke hvordan spesialsykepleiere i en neonatalavdeling identifiserer og håndterer ammeproblemer forårsaket av stramt tungebånd.

Formålet med prosjekter er å få innsikt i barnesykepleierens egne erfaringer rundt fenomenet. Å øke kunnskapen omkring ammeproblemer og stramt tungebånd, kan gi viktig innsikt og kunnskap om hvordan vi på best mulig måte kan møte mødre der stramt tungebånd bidrar til en vanskelig ammesituasjon. Videre kan ny kunnskap bidra til innsikt i hvilken veiledning og oppfølgning som kan bidra til å optimalisere amming og ammeveiledning. Det kan videre øke ammefrekvens- og lengde, hvilket vil virke positivt på folkehelsen nå, og i fremtiden.

Prosjektet er kvalitativt, med et fenomenologisk hermeneutisk perspektiv som vitenskapsteoretisk forankring. Det ble gjort semistrukturerte individuelle intervju av to barnesykepleiere og en nyfødtsykepleier. Data generert fra intervjuene ble analysert ved hjelp av Kirsti Malteruds modifiserte systematiske tekstkondensering.

Prosjektet tar utgangspunkt i relevant teori og forskning som belyser amming, ammeveiledning og stramt tungebånd. Kunnskapsbasert praksis og amming i et helsepolitisk perspektiv fungerer som overordnete teoretiske rammer. Søk etter forskning ble gjort i perioden august 2019 til januar 2020 gjennom databaser som PubMed, Cochrane library, Helsebiblioteket og UpToDate.

Spesialsykepleierne representerer en gruppe som arbeider for å beskytte, fremme og øke forekomsten av amming. Dette til tross for kompleksiteten i spesialsykepleierens arbeidshverdag i en neonatalavdeling, hvor livreddende behandling må prioriteres foran ammeproblemer. Spesialsykepleierne har god kompetanse, og arbeider kunnskapsbasert i møte med mødre og barn som opplever ammeproblemer. De har god kompetanse til å identifisere stramt tungebånd, men håndterer ammeproblemer forårsaket av stramt tungebånd ved å henvise problemet til lege, i hensikt at legen skal gjøre noe med det. De arbeider ikke videre med ammeveiledning, til tross for at det anbefales som første tiltak før det skal vurderes behov for tungebåndsklipp. Det kan skyldes at det i dag ikke finnes retningslinjer eller veiledere som definerer hvem det er sitt ansvar å identifisere ammeproblemer forårsaket av stramt tungebånd, samt når og hvordan det skal gjøres og på hvilken måte det skal håndteres.