«En varsomhet vi bestandig må ivareta» - En kvalitativ studie om jordmødres erfaringer med å vurdere fremgang i aktiv fødsel hos kvinner som tidligere har vært utsatt for seksuelle overgrep

Abstract

Seksuelle overgrep mot kvinner er et stort problem på verdensbasis. I Norge blir 1 av 3 kvinner utsatt for en eller annen form for seksuelle overgrep i et livsløpsperspektiv. Som jordmor i fødselsomsorgen vil man møte kvinner som er utsatt for seksuelle overgrep, både de som er åpne om det og de som ikke forteller om den. Forskning har vist at overgrepsutsatte kvinner vil kunne oppleve konsekvenser knyttet til psykisk – og reproduktiv helse, og kan oppleve traumatiske gjenopplevelse i forbindelse med fødsel. Hensikten med denne studien var utforske jordmødres erfaringer med å vurdere framgang i aktiv fødsel hos kvinner som tidligere er utsatt for seksuelle overgrep. Dette er et tema som er forsket lite på, og en aktuell problemstilling i fødselsomsorgen. Studien er av kvalitativt forskningsdesign med semistrukturerte individualintervju som datasamlingsmetode. Utvalget består av 6 jordmødre og analysen ble gjort med inspirasjon fra Malterud’s systematiske tekstkondensering. Resultatet viste at kvinnens åpenhet var en viktig faktor for å kunne gjøre gode vurderingen av fødselsfremgang, og dersom kvinnen hadde utarbeidet en fødeplan ville dette være en ressurs for både jordmor og kvinnen. I de tilfellene det ikke var en kjent overgrepshistorie kunne jordmor igjennom å lese kvinnens nonverbale signaler få en mistanke om at kvinnen bærer denne historien. Faktorer som å skape trygghet, gi kvinnen kontroll, og tillit i relasjonen var av stor betydning for vurderingen av fødselsfremgang. Jordmødre anvendte forskjellige metoder i vurderingen av fødselsfremgang. Jordmødrene fokuserte i større grad på observasjon av kvinnens kroppslige signaler, ytre palpasjon og purple line i vurderingen. Vaginalundersøkelsen var også en del av vurderingen, men involverte en kritisk refleksjon av nødvendigheten. De påpekte at å avstå fra vaginalundersøkelse ikke var et mål i seg selv, men tilnærmingen var av størst betydning. Jordmødrene erfarte også at avdelingens retningslinjer, prosedyrer og fagkultur påvirket hvordan de vurderte fremgangen. Videre reflekterte de over at overgrepsutsatte kvinner gjerne ikke passer under et slikt regime. Studien viser at jordmødrene er bevisst sårbarheten den overgrepsutsatte kvinnen bærer med seg inn i fødsel. Jordmødrene arbeider målrettet for å hindre at kvinnen opplever traumatiske gjenopplevelser ved å bygge tillit og trygghet og minimere antall undersøkelser. Nøkkelord: Fødselsfremgang, vaginalundersøkelse, ytre observasjon, jordmor og overgrepsutsatte kvinner