Er vitamin D´s effekt på bentetthet avhengig av retinolinntak?

Abstract

<p>Bakgrunn: Vitamin A er blitt assosiert med benhelse og frakturrisiko. I tillegg har studier vist antagonisme mellom retinol og vitamin D, og det er hypotetisert at høyt vitamin D-inntak kan beskytte mot retinoltoksisitet. <p>Formål: Denne oppgaven er basert på en studie hos postmenopausale kvinner med redusert bentetthet, som viste at en vitamin D3 dose på 6,500 IU/daglig ikke var bedre enn standarddosen på 800 IU/daglig i å øke benmineraliseringstettheten (BMD). Jeg ønsket å se om effekten av vitamin D på BMD kunne være forskjellig i behandlingsgruppene avhengig av retinolinntaket, samt undersøke om retinolinntak var assosiert med BMD ved baseline, også stratifisert på vitamin D-nivå. <p>Metoder: Data er hentet fra en 1-års randomisert dobbelt-blindet kontrollert studie som sammenlignet høydose vitamin D3 med en standarddose. Postmenopausale kvinner (n = 297) med osteopeni eller osteoporose ble inkludert og randomisert til 6,500 IU vitamin D3/daglig eller 800 IU vitamin D3/daglig, i tillegg til 1 g ren kalsium/daglig. Retinolinntaket ble estimert på bakgrunn av et kvantitativt matvarefrekvensspørreskjema ved studiestart. BMD i lumbalcolumna, total hofte og lårhals ble målt med DEXA ved studiestart og studieslutt. Forskjeller mellom gruppene ble undersøkt ved å bruke uavhengig utvalgs t-test for kontinuerlige variabler. Multippel lineær regresjonsanalyser, og Pearson og Spearman rho korrelasjonskoeffisient ble brukt for å vurdere assosiasjon mellom ulike variabler. <p>Resultater: Vi fant ingen assosiasjon mellom retinolinntak og BMD ved tverrsnittsanalyser, heller ikke stratifisert på vitamin D-nivå etter justering for konfundere. Ved retinolinntak >75-persentil var det signifikant forskjell mellom behandlingsgruppene i BMD i lumbalcolumna, hvor standarddose-gruppen hadde lett reduksjon i BMD, mens høydose-gruppen hadde lett økning i BMD. Ved retinolinntak <25-persentilen var det signifikant forskjell mellom behandlingsgruppene i BMD i total hofte og lårhals, hvor det på begge målesteder var lett økning i BMD hos standarddose-gruppen, mens høydose-gruppen hadde lett reduksjon i BMD. <p>Konklusjon: Vi fant ingen assosiasjon mellom retinolinntak og BMD, heller ikke stratifisert på vitamin D-nivå. Retinolinntak så ut til å ha innvirkning på behandlingseffekt. Ved høyt retinolinntak var det bedre effekt av høydose vitamin D3 og ved lavt retinolinntak var det bedre effekt av lavdose vitamin D3. Studien gir dermed holdepunkter for at et balansert inntak av disse vitaminene er det mest optimale i forhold til bentetthet.