dc.contributor.advisor | Monsen, Svein Arne | |
dc.contributor.author | Nikolaisen, Ragnvald | |
dc.date.accessioned | 2021-06-02T05:46:55Z | |
dc.date.available | 2021-06-02T05:46:55Z | |
dc.date.issued | 2019-06-02 | en |
dc.description.abstract | Målsetningen er å beskrive traumehåndtering for alvorlig skadde traumepasienter på Helgeland i perioden 2015-2017. En forsøker å vurdere hvorvidt implementering av ny kommunikasjonsprotokoll i Helse Nord greide å redusere tidsbruk i traumekjeden. I tillegg kartlegger man om kommunikasjonsprotokollen er kjent for aktører i traumesystemet. Metode: Studien er retrospektiv. Traumepasienter med ISS>15 som overflyttes traumesenter Tromsø i perioden 2015-2017 inkluderes. Det gjøres en deskriptiv oppsummering av disse. Traumepasientene som overflyttes innen 24 timer sammenlignes med tilsvarende traumepasienter i 2010-2011 vedrørende tidsbruk i traumekjeden. Kjennskap til og oppfatning om kommunikasjonsprotokoll i Helse Nord undersøkes ved telefonintervju av traumeledere i Helgelandssykehuset og ved traumesenter UNN Tromsø. Ved gjennomgang av lydlogg fra identifiserte kasuistikker vurderes det hvorvidt traumeledere fulgte kommunikasjonsprotokollen.
Resultater: Det ble registrert 351 traumer på Helgeland i perioden, 21 hadde ISS>15 og ble flyttet til traumesenter Tromsø. 15 alvorlig skadde ble overflyttet innen 24 timer. Blant disse var median prehospital tid 1 t 20 min. Median tid for primærinnleggelse var 4 t 27 min. Median tid for overflytting til traumesenter var 2 t 9 min. Median tid i traumekjeden var 7 t 38 min. Sammenlignet med tall fra 2010-2011 ser vi en nedgang i median tid for primærinnleggelse på 41min. Median tid i traumekjeden reduseres med 37 min. Forskjellen er ikke statistisk signifikant. Gjennomgang av lydlogger viser at kommunikasjonsprotokoll blir fulgt i kun 19% av tilfellene. Ved intervju finner man stor variasjon i kjennskap til kommunikasjonsprotokoll.
Bifunn: For alvorlig skadde traumer som overflyttes til Tromsø observeres en undertriage for tilkalling av traumeteam på 24%.
Konklusjon: Man ser en tendens til at tidsbruk i traumekjeden reduseres, hvor tidsgevinst synes å være i akuttsykehus. Forskjellen er ikke statistisk signifikant. Gjennomgang av
lydlogg og intervju med traumeledere taler for at protokoll ikke var godt kjent. Man kan ikke konkludere sikkert på bakgrunn studien. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/21314 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2019 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Traumatologi: 783 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Traumatology: 783 | en_US |
dc.title | Tidsbruk til traumesenter - Studie av traumepasienter på Helgeland | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |